– Jeg savner sengen min skikkelig mye.

Mimi Pfeiffer Austad (15) står med tårer i øynene og ser ut over restene av barndomshjemmet sitt i Altadena, Los Angeles, som onsdag morgen brant ned til grunnen.

Det som en gang var hennes trygge tilfluktssted er nå bare en haug med aske, smeltet metall og sammenfallende takplater.

For Mimi er hver skarp kant og hvert stykke av den svarte bakken fylt med minner. Hun ser for seg timer med gaming, avslapning på sengen med den myke Yoda-kosebamsen sin, og tida hun har brukt med venner – alt borte på et øyeblikk.

– Jeg lyttet til K-Pop, tok sminkestunder foran Hello Kitty-speilet og hadde filmkvelder med vennene mine. Nå er alt borte, sier hun med en skjelvende stemme.

I hagen står huskestativet fortsatt, men det er omringet av blanke, sotede frukter som appelsiner og granatepler; minner fra en lykke som nå er knust.

Da foreldrene hennes kjøpte huset da hun var syv år, var hun i utgangspunktet skeptisk. Men etter å ha sett husken, sa hun ja.

Nå er det tusenvis av barn og tenåringer i Los Angeles som opplever det samme som henne. Skoler er stengt, bestevenner er spredt for alle vinder hos slektninger og bekjente eller på krisemottak.

– Mange har bare klærne de står og går i, sier Mimi.

California er kjent for skogbranner, men denne gangen er situasjonen langt mer alvorlig. Brannene som brøt ut tirsdag har fått katastrofale følger. Klimaforskere peker på global oppvarming som en medvirkende faktor.

Mimis nabolag har nå blitt en katastrofesone.

Pappaen hennes, Aasulv Austad (55), er en dokumentarfotograf fra Norge som har bodd i Los Angeles i mange år. Han trodde alltid at huset var trygt fra brann.

– Jeg kan ikke fatte hva som har skjedd. Det har aldri skjedd før, sier Aasulv, mens han forsiktig tråkker rundt i ruinene av sitt hjem.

– Det er utrolig. Det er liksom ingenting igjen. Bare glør og aske.

Særlig bittert er det at han nå står overfor tapet av sin dyrebare kamerautstyr, seks proff-kameraer og objektiver til en verdi av over en million kroner, som lå i garasjen.

– Vi fikk så kort varsel. Brannen skulle jo aldri nå hit, men nå er alt borte, sier han.

Forsikringen de har, kan muligens dekke noen av skadene, men smerten av å miste huset og minnene er ubeskrivelig.

Likevel, i ruinene av en tragisk hendelse, finnes det et lite ljus. Hagekontoret, et lite anneks på enden av tomten, har overlevd brannen. Her finner familien viktige dokumenter og minner; bryllupsbilder fra 2001 og teddybjørner fra Aasulvs barndom i Norge.

– Selv om ting ikke betyr noe, betyr de fortsatt noe når de er de eneste minnene vi har igjen.

651 hus brant ned i guvernørens område under denne katastrofen, og det er et klart bilde av hvor ille skogbrannene har blitt.

Mimis historie er bare ett av mange eksempler på hvordan unge drømmer kan knuses på et blunk. Hva vil skje med et samfunn der selv de minste og mest sårbare lider?

Eksperter advarer om at det vil ta år å gjenskape livet som en gang var.