Tusenvis av demonstranter har samlet seg i Tbilisi for å protestere mot innsettelsen av den tidligere fotballproffen Mikheil Kavelasjvili som ny president. Kavelasjvili avla eden i en seremoni i nasjonalforsamlingen i Georgia, etter å ha blitt utpekt som president av et valgmannskollegium tidligere i desember.

Det er verdt å merke seg at Kavelasjvili var den eneste kandidaten i dette nye systemet med indirekte valg, som har vært omdiskutert av mange. Samtidig har Salome Zurabisjvili, som har vært president siden 2018, erklært at hun fortsatt anser seg selv som den eneste legitime presidenten. I en pressekonferanse i dag sa hun at hun vil forlate presidentpalasset, men vil forbli med folket for å opprettholde sin legitimitet.

– Jeg forblir landets eneste rettmessige president. Jeg forlater presidentpalaset og vil stå sammen med dere, sa Zurabisjvili til en entusiastisk forsamling.

Zurabisjvili hevder at valget i oktober ble manipulert, og dette bekreftes også av utenlandske valgobservatører som har rapportert om flere uregelmessigheter. Ifølge valgkommisjonen vant det russiskvennlige partiet Georgias Drøm valet, noe som er i strid med valgdagsmålingene.

Protestene har økt i intensitet, og flere opposisjonspolitikere er blitt arrestert. De fastholder at de vil anse Zurabisjvili som den rettmessige presidenten, selv etter Kavelasjvilis innsettelse.

Kavelasjvili, 53 år gammel, representerer det antivestlige partiet Folkets makt, som han selv har stiftet. Dette partiet ønsker nært samarbeid med Russland. I motsetning til dette er 72 år gamle Zurabisjvili tilhenger av økt samarbeid med Vesten og har ambisjoner om at Georgia skal bli medlem av EU.

Georgia fikk nylig status som kandidatland for EU-medlemskap, men regjeringen har besluttet å utsette medlemskapssamtalene til 2028, noe som har ført til enda større protester, spesielt blant ungdommen i landet. Omtrent 80 prosent av befolkningen støtter EU-medlemskap, ifølge meningsmålinger.

I tillegg har regjeringen innført flere omstridte lover som begrenser uavhengige mediers frihet og truer rettighetene til LHBTQ+-samfunnet. Den kjente "agentloven" har vakt stor oppstandelse ved å pålegge organisasjoner som mottar over 20 prosent av sitt budsjett fra utenlandske kilder å registrere seg som "utenlandske agenter". Dette har skapt frykt for ytterligere innstramming av ytringsfrihet og pressefrihet i landet.

Georgia står nå ved et veiskille mellom en pro-russisk fremtid under Kavelasjvili eller en orientering mot vestlige verdier under Zurabisjvili, og de kommende ukene vil bli avgjørende for landets politiske landskap.