Mia Johansen, en inspirerende talsperson med Downs syndrom, fikk nylig muligheten til å tale for FN i Genève, der hun fremhevet viktigheten av tilrettelegging for personer med funksjonsvariasjoner, spesielt når det nærmer seg valg. Hun er en sterk representant for en stigmatisert gruppe og ønsker å se konkrete endringer fra politiske partier for å forbedre livene til personer med funksjonsnedsettelser.

Generalsekretær Lilly Ann Elvestad i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) uttalte at det er en betydelig utfordring for unge personer med funksjonsnedsettelser, da omtrent 111.000 unge mellom 20 og 29 år verken er i jobb eller utdanning. De har en lavere sjanse for å bli ansatt enn sine jevnaldrende og opplever ofte stigma og fordommer i arbeidslivet. En av de største utfordringene inkluderer mangelen på tilrettelegging på arbeidsplasser, som for eksempel universell utforming av IKT-systemer.

Mia understreker behovet for mer varige tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), som vil tilby ungdom med utviklingshemming muligheter for meningsfylt arbeid. FFO foreslår å opprette 1000 nye VTA-plasser årlig, spesifikt for denne gruppen.

Johansen påpeker at god ledelse og tilpasset opplæring innen skolen er avgjørende for å sikre at alle elever, spesielt de med Downs syndrom, får nødvendig støtte. I Norge er det variabel oppfølging, og mange skoler følger ikke opp kravene i opplæringsloven godt nok. Utdanningsdirektoratet tilbyr digitale kurs som kan heve kompetansen til lærere, men det er ofte tilfeldig hvilke ressurser skolene har tilgang til.

Når vi nå nærmer oss valgkampen, er det avgjørende at politiske partier prioriterer funksjonshemmedes rettigheter, og det er viktig at de inkorporerer FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i norsk lov. Dette tiltaket vil sende et sterkt signal om at Norge tar ansvar for sine innbyggeres menneskerettigheter, samt at det skaper en endring i holdninger i samfunnet.

Randi Ødegaard, styreleder i Downs Syndrom Norge, peker på at mennesker med Downs syndrom står overfor unike utfordringer i arbeidslivet, der stigma og lave forventninger er utbredt. Et utdanningsløp som er tilpasset individuelle behov er avgjørende for å gi disse individene muligheter til å lykkes.

Hun fremhever viktigheten av individuell oppfølging, spesielt tidlig i arbeidslivet, og nevner Stiftelsen Helt Med som et positivt eksempel på organisasjoner som sikrer at mennesker med Downs syndrom får nødvendige støtteordninger. Ødegaard peker på at tilgangen til bolig og tjenester er kritisk. Økonomi er en betydelig hindring, mens også kommunenes vilje til å gi tilstrekkelige tjenester for mennesker med Downs syndrom varierer.

Mia Johansen er et forbilde for mange, og hennes suksess viser at ved riktig støtte kan mennesker med Downs syndrom leve meningsfulle liv og yte verdi til samfunnet. For å kunne oppnå dette, er det viktig for politikere å forstå og ta ansvar, samt respektere menneskerettighetene for alle, uavhengig av funksjonskapasitet. Er vi virkelig klare for å la mangfoldet berike vårt samfunn?