Meninger: Dagfinn Nordbø: – Airbnb tar kvelertak på byene
2024-11-04
Forfatter: Nora
Fredag i byen: Den gnissende lyden av trillekofferthjul mot asfalt. En bølge av turister, som skal "utforske" byen din for en helg, flommer inn.
De går med blikket festet på telefonen for å finne verten sin, eller for å hente nøkkelen fra en boks.
Selv om mange skriver under på at det er flott at folk tjener penger på å leie ut til turister, er den harde sannheten at det enorme presset fra denne typen utleie er i ferd med å omforme byer over hele verden til spøkelseskulisser.
Dette har utviklet seg til en spekulativ industri uten like.
For noen år siden sto jeg utenfor min favorittbar i Lisboa en onsdagskveld, på toppen av den historiske bydelen Alfama, med flott utsikt til nabolaget. Til tross for at det var februar, var det mørkt i alle vinduer. Da jeg spurte en portugisisk venn hvorfor, sa han at det kun var folk der i helgene.
Denne vakre, historiske bydelen er nå i ferd med å bli en tom og meningsløs Kardemommeby, uten lokale innbyggere.
I Alfama sies det at husene er så nært at de som bor der kan kysse hverandre fra hver sin balkong. Det ser ut til at den type intimitet nå er i ferd med å forsvinne.
I dag har Lisboa over 16,000 aktive Airbnb-registreringer, og det er de "pittoreske" nabolagene som er mest populære.
Det samme kan sies om Barcelona og Gran Canaria, hvor lokalbefolkningen blir presset ut i periferien eller må flytte, fordi velstående spekulanter kjøper opp sentrale leiligheter for lukrativ korttidsutleie.
Husleiene stiger så dramatisk for studenter og lavtlønte arbeidere i servicebransjen at de som faktisk bidrar til turisme og byliv, nå i stadig større grad står på sidelinja.
Folk kjenner ikke lenger ansiktene de møter i oppgangen. Hver dag er det nye fjes, og hvert år stiger leieprisene. Dette skjer også i Oslo.
Da Airbnb først kom, hilste jeg det med begeistring, også her i avisen. Hoteller har aldri tiltrukket meg, og Airbnb-tilbudet ga meg friheten til å handle inn min egen frokost og bo som en lokal, selv om jeg ikke var det.
Men det er folket, de som ikke har råd til å bo, som betaler prisen nå.
I Oslo forsvinner stadig flere utleieleiligheter fra markedet. Husleiene er så latterlig høye at få studenter eller lavtlønte klarer å betale. Det reiser spørsmålet: Vil "markedet" snart løse dette problemet? Svaret er nei.
Med mindre vanlige folk, definert som de som ikke er i stand til å delta i det ordinære boligmarkedet, får muligheten til å bo i denne byen, må det gjøres drastiske tiltak.
Det ser ut til at ingen politikere har slike visjoner. I etterkrigstiden fikk Sverige boligmangel etter en sterk økning i arbeidskraftbehovet, og myndighetene svarte med å bygge én million utleieboliger.
Andre byer, som Wien og København, har opprettet regulerte boligmarkeder som sikrer at befolkningen fortsatt inkluderer alle, ikke bare de med stor rikdom.
I dag må du ha økonomisk solide foreldre for å ha sjansen til å kjøpe bolig i Oslo. Byen er i ferd med å bli en lekeplass for rike mennesker og deres barn, uten politisk vilje til å ta de nødvendige grepene.
En debattant på sosiale medier nektet for at Oslo er en by for rike mennesker, men ironisk nok er han en velstående huseier.
En hovedstad trenger farger, variasjon og en mangfoldig befolkning for å kunne kalles en ekte levende by, og uten vern mot spekulasjonene, vil det snart være over.
Om ett eller to tiår vil pubene i byen være fylt med de evige turistene, og mange av dem vil leie ut flere boliger til trillekoffert-mafiaen hver helg.