I den nyeste meningsmålingen før stortingsvalget, er velgerne tydelige:

De er klare for en ny regjering.

Det har vært kjent lenge at regjeringen og venstresiden i politikken sliter, men det nye denne høsten er tronskiftet på høyresiden.

Dreiingen mot Frp

Da den politiske høsten startet i september, var bildet klart: Høyre var det samlende partiet på blå side, med 6 prosentpoeng høyere oppslutning enn utfordreren Frp.

Nå er rollene snudd.

Frp er nå 7 prosentpoeng større enn Høyre to uker før nyttår.

Det er viktig å ta hensyn til feilmarginer når en ser på resultater fra meningsmålinger. Selv om Frp skulle ende opp med å være 3,4 prosentpoeng lavere enn målingen viser, og Høyre bedre enn 20,7 prosent, vil Frp fortsatt være størst.

Hvis meningsmålingen hadde vært valg, ville Frp hatt 52 politikere på Stortinget, mer enn Høyre, KrF og Venstre til sammen som ville fått 50.

Hos meningsmålingsbyrået Norstat ser de uvanlige tall.

– Dette er det høyeste Norstat har målt Frp på over 15 år. Frps tall følger den stigende trenden vi har sett i våre egne og andre målinger; dette er absolutt det høyeste vi har sett på lang tid, sier Mads Motrøen, som er ansvarlig for politiske målinger hos byrået.

Sylvis suksessformel

Det er to hovedkilder til Frps vekst. Den ene gruppen er velgere som stemte på regjeringspartiene sist, men som nå ønsker å stemme Frp. Den andre gruppen er nesten like mange velgere som stemte Høyre sist, som nå peker på Frp.

Frp-leder Sylvi Listhaug mener selv at partiet er klart og tydelig. Selv om hun denne uken deltok i et fellesintervju med Erna Solberg der de kritiserer regjeringen, nøler hun ikke med å kritisere Høyre.

– Jeg tror folk opplever at Arbeiderpartiet og Høyre ligner mer på hverandre nå. Folk ser at Frp er det reelle alternativet. De innser at problemet ikke er mangelen på penger, men mangelen på prioriteringer, sier hun til NRK.

Hun peker på at regjeringen har hatt penger til grønne industriprosjekter, bistand og innvandring, men ikke til eldreomsorg, skoler, barnas utdanning, helsetjenester og politi.

Maktskifte

Desembermålingen er dermed en fest for høyresiden:

Frp og Høyre kunne fått flertall på Stortinget alene.

Sammen med Venstre og KrF ville de fire partiene fått 34 flere politikere på Stortinget enn hva de har i nasjonalforsamlingen i dag.

De to regjeringspartiene Ap og Sp ville mistet 34 politikere. De ligger omtrent 18 prosentpoeng bak valgresultatet.

Etter en usikker høst ser KrF lyset og klarer akkurat å passere sperregrensen på 4 prosent, noe som vil gi dem 7 politikere på Stortinget.

Høyres fall

Høyre har derimot en utfordrende situasjon ifølge målingene; resultatet er likt med valgresultatet fra 2021.

I første halvår av 2023 lå partiet stabilt over 30 prosent på snittet av målingene, men dette er over ti prosentpoeng lavere nå.

Nils August Andresen, redaktør i den borgerlige avisen Minerva, identifiserer tre hovedårsaker til Høyres tilbakegang.

For det første mener han at Høyre har vært «for stille i båten». Han påpeker at aksjehandelen til Erna Solbergs ektemann har skadet hennes «stjernekvalitet». Han mener også det er for enkelt å kritisere andre partier for «enkle løsninger».

Andresen tror rett og slett at Høyre bommer på tidsånden.

– jeg tror ikke Høyre har innsett at tilliten til det de kaller ansvarlig politikk er svekket. Vi lever i en tid preget av krig i Ukraina, endringer i den globale orden, dårligere økonomi og et grønt skifte i krise. De gamle løsningene tilfredsstiller ikke mange av dagens problemstillinger.

Langsiktig tillit

NRK møter Høyre-leder Erna Solberg under partiets julelunsj og utfordrer henne om partiet er for ansvarlig.

– I en tid hvor tilliten til politikere blir dårligere, mener jeg det er viktig å være ansvarlig. Det er en viktig del av arbeidet for å bygge langvarig tillit til demokratiet.

Men har Høyre vært for stille for lenge?

– Nei, overhode ikke. Men vi jobber med våre alternative løsninger. Det viktigste er at vi faktisk har løsninger som fungerer for de utfordringene Norge står overfor på lang sikt, svarer Solberg og gjentar synspunktet om at enkle løsninger ikke er svaret på komplekse problemer.

– Høyre har vært tydelige på ikke å angripe Frp. Vil dere endre det?

– Nei, men vi kan muligens vise noen av forskjellene mellom oss. Man bør ikke love mer enn man kan levere. Frp har lovet mange ting de ikke fulgte opp engang i sitt eget budsjettalternativ. Dette er noe vi må påpeke, viser hun til Flertallet av partiet som ikke følger opp kritikken mot havbruksskatten og løftene om makspris på strøm.

Endringer på venstresiden?

Bevegelsene på venstresiden er også verdt å merke seg i denne meningsmålingen.

SV har en tydelig tilbakegang som overstiger feilmarginen, mens Rødt er i klar oppgang. Partiet kunngjorde denne måneden at de åpner for et regjeringssamarbeid.

SV- og Rødt-tallene skiller seg noe fra andre meningsmålinger denne måneden.

Men at de røde partiene bytter velgere hjelper ikke statsminister Jonas Gahr Støre. Hans største problem er velgerne som har forlatt regjeringspartiene, og nå går til Frp-leder Listhaug.

Ironisk nok ser Støre en mulighet i dette:

– Det er et veldig stort Frp, som nå har blitt det dominerende partiet på høyresiden. Det vil bli Listhaug som vi diskuterer alternativet til. Dette gir en tydelig forskjell i politikken. Jeg ser dette som en mulighet til å vise forskjellene i politikken, sier Støre.

– Det vil bli store skattekutt for de som allerede har mest. Det vil bli privatisering innen helse og velferd, og det vil skape et mer utrygt arbeidsliv, mener statsministeren.