Innledning

Den historiske tradisjonen disse partiene vokser ut av har aldri bidratt til å styrke landet eller Europa. Tvert imot, for mer enn 80 år siden var det flere av dem som spilte en rolle i å forvandle Europa til en ruinhaug under krigen.

Språklig presisjon og historisk forståelse

Så hvordan skal vi omtale de høyrekreftene som nå vokser frem i Europa og USA? Halvor Hegtun, en kjent kommentator, har pekt på domenene de har blitt merket med, som populister, radikale og ekstremister, i Aftenposten den 10. februar.

Med den nylige konferansen i Madrid, hvor kjente politikere som Marine Le Pen, Geert Wilders og Viktor Orban samlet seg, er det tydelig at de har bundet seg til Donald Trump og hans slagord 'Make Europe Great Again' - et slagord som kan få mange til å heve øyenbrynene.

Forfalskning av historien

Det er åpenbart at språklig presisjon og historisk forståelse er mer nødvendig enn noen gang. Ideen om forfalsket historie er bekymringsverdig: Hvem var de egentlige skurkerne under andre verdenskrig? Var det Churchill eller Hitler? Og var holocaust virkelig et resultat av dårlig planlegging, eller et bevisst folkemord?

Disse spørsmålene fremmes ofte uden kritikk av inflytelserike personer som Elon Musk, som nå har fått enorm makt i sin nye rolle i Det hvite hus.

Terminologien som normaliserer høyrebevegelsen

Ved å bruke de betegnelsene aktørene selv velger, slipper man protester, men bidrar også til en farlig narrativ.

I sin kommentar bruker Hegtun begreper som 'Europas patrioter', 'Patriotene for Europa', og 'Frihetspartiet', som alle bidrar til å normalisere disse politiske bevegelsene. Motstanderne av dette nye høyre blir stempler som 'det gamle høyre' – en tydelig vink til at de er utdaterte.

Konsekvenser av historiefortelling

Slike beskrivelser er ikke nøytrale, de forsterker historien som dagens diktatorer ønsker å fortelle om seg selv. Dette er alvorlig, fordi de er basert på en løgn.

Disse partiene er også påvirket av landets mørke fortid, der mer enn 80 år siden forårsaket de samfunnsøkonomiske katastrofer. Et eksempel er det spanske partiet Vox, som stammer fra Franco-regimets arvtagere.

Viktigheten av kritisk journalistikk

Det er viktig å problematisere betegnelser som 'patriotisk' eller 'nasjonalkonservativ'. Journalister må begynne å få et mer opplyst ordskifte om disse partiene, deres opprinnelse, og trusselen de utgjør mot det liberale demokratiet.

Den reelle trusselen

Nå som terrorisme og konspirasjonsteorier sprer seg raskt over hele verden, er trusselen reell. Noen seere kan tenke at dette er langt unna, men vi må huske hva Ukraina advarte oss om for et tiår siden – om Russland, krig og farene som truet demokratiet.

Nettverk av høyreekstreme ideologer har vært utbredt i flere tiår, og helt tilbake til 1993 var det seminarer som satte kursen for en global høyreekstrem bevegelse. Jean-Marie Le Pen, faren til Marine Le Pen, ble til og med tatt vel imot i Moskva. Datteren hans har gjentatte ganger uttrykt sin beundring for Putin.

Angrep på liberale verdier

Under dekke av å ville beskytte familieverdier, har en rekke høyreekstreme grupper mobilisert mot liberale verdier. Dette er mer enn bare en kulturell krig; det er et angrep på rettsstaten, menneskerettighetene og demokratiet, ledet av personer som har en svært usunn tilnærming til familieverdier.

Avslutning og oppfordring til handling

For å forsvare demokratiet vårt, er det avgjørende at vi forstår hvem som truer det. Vi trenger journalister og kommentatorer som kan finne et passende språk for å beskrive realitetene vi står overfor daglig, og som ikke lar seg påvirke av aktørenes egne merkelapper.