Kort oppsummert

Martin Thaulow (39) har blitt en kontroversiell figur i utdanningsfeltet etter å ha innrømmet at han skriver masteroppgaver for studenter mot betaling. Dette er en del av hans protest mot det han beskriver som «mastersyken», en situasjon der det er en overflod av mastergrader som kan redusere verdien av utdanning i samfunnet. Kunnskapsdepartementet påpeker at ansvaret for å følge akademiske regler ligger hos studentene som kauper disse oppgavene.

I løpet av det siste året har Martin, som i dag bor med familien i Spania, skrevet syv masteroppgaver etter å ha begynt med dette unike yrket etter å ha opplevd vanskeligheter i sin undervisningskarriere som norsklærer.

– Jeg har ikke dårlig samvittighet. Masteropplegget er utvannet og fokuserer mer på status enn reell læring, sier han.

Martin med en IQ på 144 og en ADHD-diagnose, finner glede i å skrive akademiske tekster og tror mange studenter som kjøper oppgaver gjør det i en knipe.

Konsekvenser for studenter

Selv om Martin skriver oppgaver, advarer han imidlertid studenter mot å levere dem som sine egne, da dette vil bli betraktet som alvorlig fusk, noe som kan føre til utestengelse fra utdanningsinstitusjoner. Kunnskapsdepartementet understreker at det er studentene som blir holdt ansvarlige for eventuelle brudd på eksamensreglene.

Martin benytter seg av mysteriet bak arbeidet sitt og holder skjult identiteten til sine kunder. Han nevner at mange av dem er yrkesaktive som forsøker å forbedre karrieremuligheter og lønn. Når det gjelder prisen for tjenestene, har han gradvis økt fra 20 000 kroner for den første oppgaven til nå 120 000 kroner for de nyeste.

Eksterne aktører

I tillegg til Martin finnes det flere nettsteder som tilbyr liknende tjenester, både i Norge og internasjonalt. Mange av disse nettstedene opererer uten å avsløre verken navn eller identitet på skribentene, noe som gjør dette til en grå sone i arbeidsmarkedet. Martin mener imidlertid at han jobber innenfor lovens grenser, så lenge han følger skatteregler og ikke deltar i selve eksamensprosessen.

Mye av motivasjonen bak Martins valg er økonomisk. Etter å ha vært utbrent og slitt med å komme seg tilbake til arbeidslivet etter å ha vært syk, begynte han å tilby sine tjenester via sosiale medier. Han innrømmer at presset for å få en kvalifikasjon kan drive studenter til å ta desperate valg.

Utdanningssystemet på prøve

Martin påpeker at utdanningssystemet må reformeres for å bedre tilpasse seg dagens arbeidsmarked. Han mener at kravet om en mastergrad for mange jobber kan være misvisende og at flere unge burde få opplæring på jobben i stedet for å dra på skolebenken i flere år.

– Det er ingen garanti for at du får jobb bare ved å ha en master, spesielt når så mange har det i dag. Det burde handle mer om erfaring og kompetanse enn om antall grader, sier han.

Til tross for den økonomiske suksessen med sin nåværende virksomhet, ønsker Martin etter hvert å avslutte oppgaveskrivingen og heller velge prosjekter som gir ham livskvalitet. Hans mål er å skape debatt om et utdanningssystem som han mener er utdatert, og han ønsker at flere unge mennesker skal finne sin vei direkte inn i arbeidslivet.