I august 2020 ble 27 år gamle Magnus kritisk kullosforgiftet under den beryktede bunkerfesten på St. Hanshaugen i Oslo. Hendelsen resulterte i en alvorlig hjerneskade som har gjort livet svært utfordrende for ham. Fem år senere sliter han fremdeles med tretthet, hukommelse og konsentrasjonsvansker. Han er avhengig av hjelp i hverdagen og er usikker på om han noen gang vil kunne jobbe fullt igjen.

Magnus forteller om den mentale belastningen av å leve med en alvorlig skade som mange mener han har forårsaket selv. "Det har vært en ekstremt tøff periode for meg," sier han.

I mai 2022 ble to menn dømt til fengsel i to år og seks måneder som følge av den ulovlige festingen og ble pålagt å betale nesten 900.000 kroner i erstatning til Magnus. Dette beløpet representerer en viktig kompensasjon for tap av skolegang, inntekt og pensjonspoeng.

Men til tross for dommen har Magnus så langt ikke mottatt en krone av erstatningen. Han har fått vite at de dømte ikke har midler til å betale, noe som har kastet ham inn i en situasjon preget av usikkerhet. Statens innkrevingssentral har blitt involvert for å hjelpe ham med å få inn pengene, men fortellingen hans er ikke unik.

Flere tusen ofre i Norge venter på erstatning fra straffedømte. Mer enn 4000 personer har til sammen gjeld til ofrene som overstiger 1,5 milliarder kroner. Dette økte gjeldsbeløpet medfører at mange ofre, inkludert Magnus, får lenge å vente på rettferdighet.

Skatteetaten opplyser at skyldnere kan ha en rekke grunner til ikke å betale, blant annet vinningskriminalitet. Renten på erstatningskrav er nå 12,5 prosent, noe som gjør at gjelden kan vokse både for ofrene og de dømte. Statens innkrevingssentral forsøker først å få skyldnerne til å betale frivillig og går deretter til tiltak som å ta pant i verdier som bolig, bil eller kontanter.

Det er også bekymringer for at straffedømte kan unngå jobb for å skåne seg selv fra å betale erstatning. Skatteetaten har lagt merke til at noen unnlater å ta jobb på grunn av lav nettoinntekt etter skattemessig trekk for erstatning. Det er derfor viktig for myndighetene å oppdage situasjoner hvor skyldnere forsøker å overføre verdier før de blir dømt.

Erstatningskrav har som regel en foreldelsesfrist på 10 år, men Statens innkrevingssentral fornyer ofte fristen så lenge det er nødvendig. De gir ikke opp, selv i tilfeller der det ikke er penger å hente. Interesse for alvorlige saker som følger de lengste lager av ubetalt gjeld er fremdeles høy. Det finnes saker fra så tidlig som 1980-tallet hvor gjeld forfølger de dømte til de dør.

Magnus understreker at det er viktig å få frem de utfordringene han og mange andre ofre står overfor, og han påpeker at lovverket må forbedres for å bedre ivareta dem som har lidd under urettferdighet.