En ny og sjokkerende studie av menneskebein som ble oppdaget i en kløft i det sørvestlige England for 50 år siden, avdekker en av de blodigste massakrene i britisk forhistorie.

Dette er den første omfattende vitenskapelige analysen som er utført siden beinene ble gravd opp på 1970-tallet, og den konkluderer med at så mange som 37 menn, kvinner og barn ble drept i en brutal voldsomhet i bronsealderen.

Dødene var ikke bare voldelige; etter drapene ble kroppene partert og noen av dem ser ut til å ha blitt konsumert, noe som antyder kannibalisme.

En skremmende hendelse

Bakgrunnen for denne grusomme massakren forblir usikker, men de nylige funnene indikerer at dette var en dramatisk hendelse i de engelske landsbygda. Lene Melheim, førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, sier:

– Dette fungerer som en ubehagelig påminnelse om hva mennesker kan utsette hverandre for.

Bronsealderen, som strakte seg fra rundt 2400 år før vår tidsregning i Storbritannia, var preget av betydelige fremskritt innen metallbruk og en økning av internasjonal handel, men også en rekke konflikter.

Melheim påpeker at forskerne har gjort urovekkende oppdagelser:

– Det ser ut til at disse individene har blitt drept, og at likene har blitt utsatt for handlinger som indikerer både fjerning av bløtvev og innvoller, og spor av kannibalisme.

Funnene antyder at det er skader på bein som kan stamme fra mennesketenner, noe som underbygger teoriene om kannibalisme. Forskere foreslår at dette fenomenet reflekterer en voldsom konflikt hvor mennesker ble dehumanisert.

Ifølge studien, publisert i Cambridge University Press, kan konflikten ha blitt provosert av klimaendringer eller ressursknapphet. Melheim stiller imidlertid et alternativt perspektiv, og antyder at drapene kan ha vært en måte å stoppe en pestepidemi på, ettersom det er funnet spor av pestbakterier i to av ofrene.

Hun sier:

– Urolighetene kan ha ført til at individer med sykdommen ble drept av frykt for smitte.

En annen tolkning kan dreie seg om konflikter om buskap, noe som historisk har vært kjent for å føre til vold, sier Melheim.

Forskere i studien diskuterer også pestteorien og teorier rundt kvegkonflikter.

Ny forskning i Norge

Også i Norge skjer det spennende forskning på bronsealderen. Med den nyeste DNA-teknologien blir det mulig å analysere slektskap mellom individer basert på beinfunn.

I forrige uke bevilget Forskningsrådet 12 millioner kroner til et prosjekt som skal undersøke massegraver fra samme periode i Norge. Funnene stammer fra områder som Sømme i Rogaland og Sund i Trøndelag, noe som gir et nytt perspektiv på menneskene som levde i Norge for tre til fire tusen år siden, ifølge arkeolog Melheim.

Nye foreløpige resultater fra massegraven i Trøndelag viser, ifølge Melheim, at det er et stort potensial for å skaffe ny kunnskap:

– Vi kan lære om biologisk slektskap, forflytninger i løpet av livene deres, og hva slags ressurser de hadde tilgang til. Med ny teknologi kan vi også avdekke hvilke sykdommer de led av, gjennom bakterier bevart i tennene.