Siden nyttår har Stoxx Europe 600 overgått den amerikanske S&P 500 med imponerende 15 prosent i avkastning, etter justering for valuta. Etter å ha vært preget av stagnasjon i et tiår, ser det nå ut som europeiske land er klare til å ta tak i sin egen situasjon. Tyskland har, med en mer næringsvennlig regjeringskoalisjon, lansert investeringsprogrammer på hele 500 milliarder euro, med fokus på infrastruktur. I tillegg virker EU mer samkjørt enn på lenge når det gjelder militær opprustning og sikkerhetspolitikk.

Den offensive tilnærmingen fra Trump-administrasjonen kan ha hatt en uventet samlende effekt på det europeiske kontinentet. Europa må tydeligvis i større grad stå på egne ben, både økonomisk og sikkerhetspolitisk. Med lettelse i gjeldsbegrensningene og byråkratiet, kan vi se mer investeringsvennlige betingelser for den europeiske industrien, noe som kan stimulere til vekst.

Samtidig har Trumps handelskrig skapt betydelig uro i den amerikanske økonomien. University of Michigan sin månedlige sentimentindeks, som måler husholdningenes oppfatninger og forventninger til økonomien, viser nå en voksende misnøye blant amerikanerne. Tendenser til stigende arbeidsledighet og forverrede forretningsforhold gir grunn til bekymring, mens en ny bølge av inflasjon kan være på horisonten.

Det er viktig å merke seg at denne bekymringen kan påvirke forbrukernes atferd negativt, noe som kan bli en selvoppfyllende profeti. Historisk har imidlertid slike «myke» data vanligvis vært overdrevent pessimistiske. Derfor er det avgjørende å sammenligne disse forventningene med harde data for å se hvordan amerikanere virkelig oppfører seg økonomisk.

Selv om klagene er mange, finnes det lite bevis på stagnasjon i detaljhandelen – hverken i butikkene eller på nett, og restaurantbesøkene holder seg stabile. Spareraten forblir lav, noe som tyder på at folk fortsetter å bruke penger. Antallet passasjerer som passerer gjennom sikkerhetskontroller ved amerikanske flyplasser er også på normale nivåer, noe som kan tyde på at forbruket er mer robust enn det sentimentet skulle tilsi.

I obligasjonsmarkedet er signalene mer moderate enn aksjemarkedets oppfatning. Risikovurderingene gjør obligasjonsforvalternes arbeid interessant, da økningen i risikopåslaget for selskapsobligasjoner, både høyrentepapirer og solide investment-grade obligasjoner, er langt mindre enn under tidligere resesjoner. Den tiårige statsrenten ligger fortsatt over gjennomsnittet for de siste årene.

Til tross for den nylige svakheten i amerikanske aksjer, som lenge har vært en bekymring, kan det også sees som en «growth scare». Med politisk medvind og lavere verdsettelser ser europeiske aksjer ut til å vinne kampen om investorenes oppmerksomhet. Dette nye skiftet i fokus kan også ha sammenheng med endringer i sektor- og stilpreferanser. Utviklingen av europeiske aksjer kan derfor være forenlig med lavere risikovilje i aksjemarkedet.

Analytikere spår fortsatt tosifret vekst i inntjeningen for S&P 500 i 2025 og 2026, mot 5 og 9 prosent for Stoxx 600. Denne avkastningsforskjellen er sprunget ut av både ekspansjoner og kontraksjoner i inntjeningsmultipler.

Men kan børsuroen være et tegn på økonomisk tilbakeslag? Så langt ser det ikke ut til å være noen støtte for en slik konklusjon, ettersom konsumet forblir solid, arbeidsmarkedet er robust og obligasjonsmarkedet viser ingen panikksignaler. USA har hatt to ekstremt sterke børser, og nå kan en liten korreksjon være naturlig. Med mindre denne nedgangen i New York følges opp av svekkede harde data, er det for tidlig å slå alarm.

Positivt er det at Europa ser ut til å våkne til liv igjen, og med nye investeringer på bordet, kan vi se kraftige endringer i økonomisk dynamikk i årene som kommer. Kan det være at Europa endelig tar steget inn i en ny økonomisk æra?