Verden

Macron savner takknemlighet fra afrikanske ledere for fransk militær tilstedeværelse i Afrika – Hva betyr det for fremtiden?

2025-01-09

Forfatter: Lars

Innledning

Frankrikes president, Emmanuel Macron, har nylig uttrykt sin skuffelse over at afrikanske ledere ikke har vist takknemlighet for den franske militære tilstedeværelsen i Afrika. "De har glemt å si takk, men det kommer de til å gjøre. Det kommer med tiden," uttalte Macron under den årlige ambassadørkonferansen i Paris.

Frankrikes militære bidrag

Macron hevder at franske styrker har vært avgjørende i kampen mot terrorisme i flere afrikanske land, inkludert Mali, hvor franske styrker ble deployert i 2013 for å hjelpe med å bekjempe islamistiske opprørere. Han påpeker også at styrkene har vært aktive i Niger og Burkina Faso i lignende oppdrag.

Mangel på offentlig takknemlighet

Presidenten antyder at mange afrikanske ledere ikke tør å offentlig uttrykke sin takknemlighet, selv om de kan være klar over at landene deres ville vært i en vanskeligere situasjon uten fransk støtte. "Ingen av dem hadde vært et selvstendig land i dag, om ikke den franske hæren hadde blitt utplassert i regionen," sier han.

Tilbaketrekning fra afrikanske land

Macron, som understreker at Frankrikes militære engasjement har vært basert på forespørsel fra de afrikanske regjeringene, bemerker at hans land har trukket seg fra flere afrikanske land som følge av kupp og maktkamp. ”Vi er ikke der for kupplederne, derfor dro vi,” uttalte Macron.

Reaksjoner på uttalelsene

Disse uttalelsene har utløst sterke reaksjoner både i sosiale medier og i internasjonale medier. Utenriksministeren i Tsjad, Abderaman Koulamallah, og Senegals statsminister, Ousmane Sonko, har begge kritisert Macrons kommentarer som eksempler på forakt for Afrika. Sonko påpeker at tidligere franske intervensjoner, som den i Libya, har bidratt til destabilisering i regionen.

Endring i sikkerhetssamarbeid

I lys av denne opphetede debatten, har både Tsjad og Senegal, samt Elfenbenskysten, avsluttet sine sikkerhetssamarbeid med Frankrike. Mali, Burkina Faso og Niger, som nå er under ledelse av militære styrker, har også fjernet den franske militære tilstedeværelsen, og disse landene har vendt seg mot Russland for militær støtte.

Fransk militær tilstedeværelse i Afrika

Frankrike opprettholder imidlertid fortsatt militære baser i flere afrikanske land, inkludert 1.500 soldater i Djibouti og 350 i Gabon.

Eksperters vurderinger

Seniorforsker ved NUPI, Morten Bøås, mener at Macrons uttalelser er del av en rekke klønete kommentarer fra presidenten når det gjelder Frankrikes forhold til Afrika, noe som kan bidra til å ytterligere forverre relasjonene. Bøås hevder at slike uttalelser, spesielt i lys av den antydede skylden for afrikaneres "utakknemlighet", kan oppfattes som usmakelige og arrogante.

Frustrasjon over manglende anerkjennelse

Pernille Rieker, forsker ved NUPI, påpeker at Macron tilsynelatende uttrykker frustrasjon over at Frankrike ikke får den anerkjennelsen de mener de fortjener for sin innsats i Sahel-regionen – en innsats som har kostet 58 franske soldater livet, ifølge Rieker.

Fremtidige relasjoner mellom Frankrike og Afrika

Hun advarer imidlertid om at slike uttalelser kan forsterke den allerede eksisterende antifranske stemningen i mange afrikanske stater. Det kan gjøre det vanskelig for Frankrike å forstå de lokale forholdene og kulturen, noe som vil være avgjørende for fremtidige relasjoner mellom Frankrike og Afrika.

Konklusjon

Som vi ser utviklingen i dette forholdet, er det klart at Macrons uttalelser kan ha vidtrekkende konsekvenser. Hva innebærer dette for fremtiden til fransk-afrikansk samarbeid? Vil Frankrike bli sett på som en partner eller en kolonialist? Tiden vil vise.