I sin avskjedstale som president, uttrykte den avtroppende presidenten Joe Biden bekymringer om at USA var på vei mot et oligarki, et samfunn der de rike har makten.

For ti år siden, advarte forskere ved Princeton om det samme. De konkluderte med at det i hovedsak var økonomiske eliter som i realiteten kontrollerte politikkens gang i USA, snarere enn folket.

Siden den gang har ulikhetene økt dramatisk, og de rike har fått nye måter å utøve sin makt på. Jørn Holm-Hansen, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, påpeker at oligarkene i USA nå besitter ideologiske ambisjoner. Kjente figurer som Peter Thiel og Elon Musk anser seg selv som radikale tenkere som prøver å revolusjonere eksisterende samfunnsstrukturer.

Med både betydelig økonomisk innflytelse og direkte kontakt med presidenten, har disse oligarkene muligheten til å utøve politisk makt på måter vi ikke tidligere har sett i et så stort land som USA.

Et av de tydeligste eksempelene er milliardæren Jeff Bezos, som eier en av landets mest innflytelsesrike aviser, The Washington Post. Det har skapt oppstyr når avisen har stoppet Trump-kritiske tegninger, og Bezos er anklaget for å ha hindre avisen i å støtte Kamala Harris i valgkampen.

Dette reiser alvorlige spørsmål om medienes uavhengighet. Etter Trumps valgseier, annonserte Mark Zuckerberg, eier av Meta som kontrollerer Facebook og Instagram, at de ville slutte å faktasjekke innholdet på plattformene. Dette kan skape en situasjon der private interesser får mer innflytelse over offentligheten.

Holm-Hansen mener det er skremmende likheter mellom USA og Russland under Putin, der oligarkene måtte underkaste seg statens krav om lojalitet for å forbli i luksus. Samtidig er det en forskjell; i Russland skjer dette under tvang, mens i USA ser vi en mer frivillig, men fortsatt i stor grad drevet av frykt for økonomiske eller juridiske konsekvenser.

Kulturekspert Bernhard Ellefsen advarer mot avhengigheten av amerikanske teknologiselskaper. I lys av den demokratiske usikkerheten som nå preger USA, mener han at Norge og andre nasjoner må være kritiske til hva slags informasjon og hvilke verdier disse selskapene fremmer. Resonnementet om at man kan stole på selskaper som Meta, må reevaluere, og bli like skeptisk som man er til selskaper som TikTok, hvor det også foreligger bekymringer om statlig innflytelse.

Holm-Hansen trekker en parallell mellom Trump og Putin, og hvordan begge benytter seg av nationalistisk retorikk. Trumps kommentarer om Grønland, der han antydet at øya kan bli en strategisk nødvendighet mot Kina, har likhetstrekk med Putins påstander om Donbas, hvor han også appellerte til følelser av diskriminering for å rettferdiggjøre militær intervensjon.

Hvis denne utviklingen fortsetter, kan vi se for oss et USA som begynner å ligne mer på land vi i dag kjenner som autoritære, der personlige lojalitetsbånd og økonomiske interesser manifesterer seg i maktens korridorer.

I denne tid med økt overvåking, politisk splittelse og økonomisk ulikhet, er det på høy tid vi stiller spørsmål ved hvor demokratiet i USA er på vei. Er vi vitne til begynnelsen på en ny tidsalder for politisk og økonomisk kontroll hvor oligarkene får mer og mer makt? Det er utfordrende tider for både USA og resten av verden.