Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttets roller

I Norge spiller Helsedirektoratet en avgjørende rolle i forvaltningen av regelverket for legionellaforebygging. Siden 2024 har de også hatt ansvar for legionellaveilederen som finnes på fhi.no. Denne veilederen er designet for kommunene, som er tilsynsorganer, samt eiere og ledere av virksomheter med installasjoner der legionella kan spres gjennom aerosol. Det er essensielt at disse aktørene er kjent med regelverket for å sikre offentlig helse.

Folkehelseinstituttet (FHI) overvåker sykdommer og tilbyr smittevernfaglige råd til helsepersonell og lokale myndigheter. De bistår i oppfølging av smittetilfeller og håndtering av utbrudd. Kommunene har en viktig rolle i å sørge for at informasjon om legionellaforebygging når ut til befolkningen.

Forebygging av Legionella

Krav i regelverket

I henhold til forskrift om miljørettet helsevern (lovdata.no) kapittel 3a, er det krav til virksomheter for å hindre spredning av legionella. Dette involverer risikovurderinger, driftsrutiner og internkontroll for alle anlegg som kan spre legionella. Spesielt er bassengbadforskriften relevant, da den stiller krav til rengjørings- og desinfeksjonsrutiner for å forhindre vekst av bakteriene.

Kommunen har tilsynsmyndighet for disse forskriftene og skal overvåke miljøfaktorer som er tilknyttet folkehelsen, inkludert legionella.

Ressurser og veiledere

Legionellaveilederen gir praktiske anbefalinger til hvordan man kan beskytte seg mot legionella i bygninger. Hovedmålgruppen omfatter både virksomheter og kommunen selv i rolle som tilsynsorgan. Videre inneholder smittevernhåndboken til FHI omfattende informasjon om diagnostikk, sykdomsforløp og meldeplikt ved legionellose.

Virksomheter innen VVS, bygg og anlegg, samt legionellaforebygging, kan hjelpe med risikovurderinger og anvendelse av nødvendige tiltak for å takle legionella.

Risikovurdering og håndtering av funn

Ved påvisning av legionella må virksomheten gjøre en grundig vurdering av smitterisiko. Det er viktig å understreke at tilfeldig påvisning av legionella ikke nødvendigvis betyr at det foreligger en smitterisiko som krever varsling til kommunen. En grundig risikovurdering er nødvendig for å fastslå om det er behov for tiltak.

Virksomheten har en lovpålagt plikt til å informere kommunen om funn av legionellabakterier, spesielt hvis det kan ha en negativ helseeffekt. Forskriften om miljørettet helsevern fastsetter strenge krav til informasjon og varsling ved eventuelle alvorlige brudd i systemene som kan spre smitte.

Tiltak ved sykdom

Ved utbrudd eller mistanke om legionellose må kommunen iverksette nødvendige tiltak for å begrense videre smitte. Helsepersonell har plikt til å rapportere tilfeller til kommuneoverlegen, som igjen kontakter Folkehelseinstituttet. FHI spiller en nøkkelrolle i beredskap og bistand under utbrudd.

I tilfelle mistanke om legionellose, skal mikrobiologiske prøver tas av alle aktuelle installasjoner før desinfisering skjer. Dette sikrer at alle kilder til mulige infeksjoner blir identifisert og håndtert riktig.

Det finnes ennå mange ukjente fakta om legionellas spredning og effektene av bakteriene, noe som gjør videre forskning og økt bevissthet i offentligheten kritisk. For alle interesserte parter er det avgjørende å være oppdatert på legionellapolitikk og tiltak for å beskytte både miljø og menneskers helse.