Nasjon

Leder vil kutte klimatiltak for å øke fødselstallene

2025-04-08

Forfatter: Nora

KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland mener Norge står overfor en befolkningskrise og foreslår drastiske endringer i klimapolitikken for å stimulere fødselstallene. "Det er en større trussel enn klimaendringene," sier han.

I et samfunn hvor klimadebatten tidligere var i sentrum, har oppmerksomheten nå skiftet. Behovet for å øke fødselstallene har blitt en hetere politisk debatt etter at fødselsraten i Norge har sunket til 1,44 fødsler per kvinne – langt under den nødvendige 2,1 for å opprettholde befolkningstallet. Bjuland vil innføre en skattefradragsordning som gir fordelaktige skattelettelser basert på antall barn.

"Vi må gi familier mulighet til å få flere barn uten at økonomi er en hindring. Dette tiltaket kan bidra til å skape en bedre økonomisk situasjon for familier," påpeker han.

Mange unge par rapporterer at økonomiske forhold er en stor faktor i beslutningen om antall barn. Bjulands forslag støttes av KrF-leder Dag Inge Ulstein, som også har argumentert for at gode økonomiske insentiver kan øke fødselstallene.

Ved å henvise til Sør-Korea, som har opplevd en alarmerende lav fødselsrate på 0,75, advarer Bjuland om at Norge kunne stå overfor en lignende demografisk utfordring om tiltakene ikke iverksettes.

For å finansiere disse forslagene, ønsker Bjuland å kutte i eksisterende klimatiltak som havvindsubsidier, elbilfordeler og elektrifisering av offshore bygg. "Disse klimatiltakene er dyre og usikre, og vi må justere prioriteringene for å møte de reelle utfordringene vi står overfor," sier han.

Bjuland erkjenner at både klima og fødselstall er viktige spørsmål, men han mener det er mulig å debattere disse temaene uten å bli anklaget for å undergrave klimahandlinger. Han avslutter med å si: "Vi må ha en balansert tilnærming og addressere de demografiske utfordringene sammen med klimatiltak uten å se det som motsetninger."

Befolkningens helse, tilgangen på arbeidskraft, og økonomien i fremtiden avhenger av at disse spørsmålene blir håndtert med kløkt og empati. Dette kan bli et sentralt tema i kommende valg og politiske debatter som vil forme fremtiden i Norge.