Det er en spennende tid for Arbeiderpartiet når de nå samles til sitt landsmøte. Landet står overfor betydelige utfordringer, blant annet konsekvensene av handelskrigen som er iverksatt av den amerikanske presidenten Donald Trump. En toll på 15 prosent på norsk eksport til USA vil utvilsomt påvirke mange faktorer i norsk økonomi, og usikkerheten på børsene skaper mer uro. I tillegg blir rentekutt stadig mer av et mysterium.

Men til tross for disse dystre omstendighetene, råder det en energi og optimisme på landsmøtet. Delegatene, som mange av dem kler seg i rødt, ser ut til å feire en slags «russetid» før eksamen. Etter år med motgang, er det nå en ny vind som blåser i partiet.

Det ser ut til at de føler de har snudd trenden. Med et valg som en eventuell bonus, er det glede over fremgangen i meningsmålingene.

Lederen Jonas Gahr Støre har lykkes i å gjennopprette partiets stolthet. Selv om veien til partiledervervet ikke var lett, har han nå blitt en kjernesupporter som partiet vil fremheve i valgkampen. Støre skal fremstå som den trygge havnen velgerne kan lene seg på, akkurat slik Erna Solberg var under pandemien.

«Trygghet i fremtiden» er nå Arbeiderpartiets nye slagord, men politikken bak det kan ses som en avventende holdning. Deres valgstrategi kan tolkes som et forsøk på å tilby stabilitet i usikre tider, hvilket absolutt kan være lurt. Folk vil ofte ha det som er kjent fremfor risiko for store endringer.

EØS-avtalen har blitt en viktig brikke i partiets strategi. Mens det tidligere har vært motstridende meninger om ideen om EU, er det nå enighet om at denne avtalen må forsvares. Dette har gitt dem en unik mulighet til å fremheve kontinuitet og stabilitet.

Under landsmøtet har finansminister Jens Stoltenberg, som har klare mål om å revitalisere norsk økonomi, trådt frem som en solid støttespiller for Støre. Han understreker hvor viktig det er å opprettholde orden i økonomien, spesielt i usikre tider. Støre og Stoltenberg er en duo å se opp for i denne valgperioden. Det er avgjørende å vise ansvarlighet i pengebruken, særlig når folk bekymrer seg for fremtiden.

Ulike grupperinger innen partiet kan imidlertid ha motstridende følelser, spesielt angående pengebruk, men det virker ikke til å ha påvirket humøret. De som ønsket seg Støres avgang, ser nå ut til å ha innsett at det aldri var et personlig angrep på ham – snarere var det bekymringer for oppslutningen.

Det som kan bli en fremtidig utfordring, er at Arbeiderpartiet vil måtte søke støtte fra flere partier for å oppnå flertall, inkludert Senterpartiet, til tross for at de har vært glade for å frigjøre seg fra dem. Opposisjonen vil greit kunne påpeke dette i tiden som kommer.

Likevel, med optimisme og nyvunnet styrke, kan vi se konturene av en revitalisert Arbeiderparti. Det er uten tvil vår i Arbeiderpartiet!