Tenk deg at vi ikke bodde i Janteloven! Da hadde mange «umulige» drømmer vært mulige.

Nylig ble det avholdt Norgesmesterskap i langrenn i Vang, hvor en rekke utøvere kjempet hardt om medaljene. Det var imidlertid en situasjon med en sjef som ga Johannes Høsflot Klæbo et verbalt spark for at han ikke følte seg i form til å stille til start. Dette er noe som sjelden ville skjedd i andre sportsmiljøer.

Ironisk nok ble NM-uka mer preget av Petter Northugs tilstedeværelse enn selve konkurransen. Til tross for at Northug har lagt langrennskoene på hylla, klarte han likevel å dra blikkene mot seg.

Landslagsløperne uttrykker åpenbart misnøye. De ønsker mer oppmerksomhet på seg selv enn på en utøver som har trukket seg tilbake. Noen vil til og med kalle dette misunnelse. I Janteloven har vi dessverre denne typen tenkning.

Northug har imidlertid sine egne planer. Han insisterer på at karrieren ikke er helt over, og har planer om å delta i både OL neste år og VM i Falun året etter. Dette vekker naturligvis spørsmål om hvorvidt han skal representere Norge eller et annet land. For mange norske fans vil Northug alltid være en del av nasjonens stolthet, og det ville vært trist å se ham dele sitt talent med en annen nasjon.

Det er stille fra langrennssjefen, Cathrine Instebø. Kanskje burde hun vurdere å ta en prat med Northug for å diskutere mulighetene for å inkludere ham på laget i disse kommende mesterskapene. Det er ingen tvil om at Northug har mye å bidra med, både sportslig og økonomisk.

Det er ingen tvil om at Petter Northug er en unik figur; hans kommersielle verdi er trolig høyere enn alle aktørene på landslaget tilsammen. Å inkludere ham i miljøet kan gi en ekstra dimensjon til norsk langrenn, både på og utenfor konkurransebanen.

La oss håpe at Norge kan skape en dialog som fører til at Northug får muligheten til å kvalifisere seg for å representere sitt hjemland i fremtidige konkurranser. En større åpenhet for utradisjonelle løsninger kan gi både laget og sporten en nødvendig impuls!