Kunstneren William Heimdal, som nylig ble kjent gjennom sin deltakelse i «Farmen Kjendis», jobber nå intenst med sin kommende kunstutstilling. I denne utstillingen, som har fått navnet «Vulkanen», graver han dypt inn i sitt eget indre og tar et modig oppgjør med sin psykiske lidelse.

- Det er en nervepirrende opplevelse. Disse verkene går helt i kjernen av hvem jeg er. Som kunstner er det essensielt å gjøre dette, for det er ikke mer å oppdage i verden rundt oss; vi må gå innover for å utforske vår indre verden, forteller William.

Den unge kunstneren, som bare er 21 år gammel, lever med tvangslidelsen OCD, preget av bekymringer knyttet til sykdom og død. Han beskriver en konstant angst for egen helse, samtidig som han frykter at han kan komme til å skade andre.

Kunst som terapi

William har i lang tid holdt lidelsen skjult, men gjennom utstillingen «Vulkanen» velger han nå å dele sin historie åpent. Utstillingen viser alt fra avkappede hoder til hodeløse kropper, og har blitt en viktig del av hans kreative prosess.

- For meg er det å male en midlertidig måte å lindre stress og angst på. Dette stresset har sin kjerne i min egen usikkerhet, forklarer han til TV 2.

Kunstneren mener at uten kunst ville han vært «sinnssyk»:

- Det er ingen overdrivelse. Kunst har vært min måte å håndtere disse følelsene på. I kunsten har jeg fått en plattform for å bearbeide mine innerste tanker.

Frykten som overvelder

I et tidligere intervju med KK delte William mer om sine tvangstanker. Han innså at problemene først kom til overflaten da han begynte å male dem.

- Det siste året har jeg fokusert mye på den indre reisen min gjennom kunsten. Jeg har hatt tvangstanker så lenge jeg kan huske, men det var først da jeg begynte å male dem at jeg virkelig forsto omfanget av min tilstand.

William nevner også at han kan oppleve urealistiske tanker som kan virke svært skremmende, som frykten for å få kreft eller utvikle nyrestein. Mest skremmende er frykten for å skade dem han elsker.

- Det er tanker om å bli en psykopat og knivstikke noen som står meg nært. Selv om jeg vet at det er urealistisk, gir tankene meg fullstendig panikk. Det er skremmende tanker som mange kanskje har, men som ingen tør å snakke om.

Gjennom kunsten har William klart å sortere de tankene han ikke har våget å dele med andre. Han trodde først han var gal, men innså at frykten kom fra hans enorme bekymring for å skade dem han holder kjær.

- I kunsten har jeg fått en unnskyldning til å jobbe med tankene mine. Jeg forstår nå at tankene mine ikke definerer hvem jeg er, men er en refleksjon av min største frykt; å skade andre. De med tvangstanker er ofte svært empatiske og bekymret for andres velvære, mener han.