Den siste tiden har kunstig intelligens (KI) kommet med en bølge av endringer som har preget samfunnet. Med økt bruk av verktøy for generering av bilder og tekst ser vi nå de gjenværende utfordringene: usikkerhet, risikoaversjon og betydelige kunnskapshull. I etterkant av denne bølgen er det viktig å erkjenne at KI har skapt en situasjon hvor vi må handle for å styrke vår teknologi- og digitaliseringsevne, ikke bare for å skape verdier men også for å sikre nasjonal sikkerhet.

Ingeniørene velger næringslivet fremfor akademia

Mange av de mest talentfulle personene i kunnskapssektoren tyr i dag til næringslivet helst, noe har blitt bekreftet av både NHO og Abelia, som rapporterer om en stor etterspørsel etter teknologi- og IKT-kompetanse. Utfordringen ligger i at akademia ikke lengre står i samme spor som næringslivet, noe som hindrer utviklingen og rekrutteringen av kompetente fagfolk innen stilige områder som KI.

Å skape et robust samfunn krever mer enn bare beredskap med mat og vann; det krever også intensjonen om å styrke kunnskapene våre. I dagens digitale verden er behovet for flere teknologer og eksperter på anvendt KI presserende.

Bidrag fra næringslivet er helt avgjørende

For at vi skal forbedre utdanningen innen teknologi, må næringslivet være mer enn bare en passiv aktør; det må ta ansvar for langsiktig investering i samfunnets utvikling. Det er på høy tid at vi får til en kulturell forandring der teknologi tidsperspektivet handler om mer enn profitt.

**Skadene av å undervurdere KI**: Fagfolk peker på at det ikke bare er nok å utdanne flere KI-spesialister; man må også ha en kontinuerlig oppgradering av kunnskap gjennom karrieren, fordi teknologi utvikler seg raskt.

Tiltak som må gjennomføres

Kunnskapsløft som det vi ser i Draghi-rapporten, påpeker storene av omstillingsbehovet i Norge og hele Europa. Her er tre konkrete tiltak som kan styrke KI-satsningen i Norge:

1. **Startpakker for akademikere**: For å tiltrekke flere masterstudenter og stipendiater burde vi tilby statsfinansierte startpakker med fullt stipend for nyansatte innen KI.

2. **Samfunnsansvar i næringslivet**: Delte stillinger mellom universiteter og bedrifter vil fremme praksisnær forskning og utdanning. Næringslivet må ta sin del av byrden og arbeide for at ansatte bidrar ved akademiske institusjoner.

3. **Tverrfaglig samarbeid**: Støtten til KI-forskning er lovende, men all kjent konkurranse på finansieringssprøyten er aldri nok. Regjeringen bør derfor også investere i tverrfaglig utdanning for å fremme forståelsen og anvendelsen av KI på tvers av fagområder.

Om vi samarbeider og fremmer et felles ansvar for verdiskaping i teknologi, kan Norge maksimere sitt potensiale som en kunnskapsnasjon. Det er på høy tid å snu fokuset fra bare underholdning til et reelt engasjement for å utvikle KI-kompetanse som vil dra nytte av samfunnet vårt i fremtiden.