Siden ChatGPT tok verden med storm i 2022, har kunstig intelligens (KI) – spesielt generative språkmodeller – blitt et sentralt tema innenfor universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren). KI har potensial til å revolusjonere undervisning og administrasjon, men den kommer også med en rekke utfordringer.

Det er en økende bekymring for eksamensfusk, upålitelige svar og spredning av feilinformasjon. Dette kompliseres videre av personvernhensyn og debatter om den pedagogiske verdien av KI i undervisningen. Spørsmålene reiser et betydelig behov for veiledning og klarhet, og institusjonene må navigere i et landskap av nye tjenester, reguleringer og etiske dilemmaer.

Ifølge en rapport fra Studiebarometeret 2024 benytter hele 81 prosent av studentene KI i studiehverdagen, mens cirka 60 prosent bruker teknologien regelmessig. Til tross for denne utbredelsen, forteller to av tre studenter at de har fått lite eller ingen opplæring i KI. Dette åpenbarer et betydelig gap mellom studentenes faktiske bruk av KI og institusjonenes evne til å gi nødvendig kompetanse.

En nylig temarapport avdekket at mange statlige universiteter og høyskoler har startet tiltak for å sikre en forsvarlig og kvalitetsfremmende bruk av KI. Tiltakene inkluderer utvikling av interne retningslinjer og kompetansehevende tiltak for både studenter og ansatte.

Imidlertid viser rapporten at det er et stort udekket behov for spesifikk kompetanse, spesielt for praktisk og fagrelatert bruk av KI. Institusjoner gjør ofte sine egne vurderinger av KI-verktøy, noe som kan føre til ulik praksis og vurderinger av juridiske krav.

Det reises spørsmål om hvordan sektoren kan dra nytte av sin samlede kapasitet for å møte KI på en hensiktsmessig måte. Det er betryggende å vite at UH-sektoren er innstilt på samarbeid og deling av kunnskap, som dokumentert i en kartlegging av digital omstilling i 2024.

Kunnskapsbehovene kan deles inn i tre hovedkategorier:

1. Grunnleggende KI-kompetanse:

Kunnskap om hva KI er, hvilke begrensninger som finnes, og hvordan ulike KI-tjenester fungerer.

2. Fagnær KI-kompetanse:

Viktig for undervisere og forskere, som ønsker å bruke KI til å utvikle innovative læringsdesign og forbedre vurderingsmetoder.

3. Kompetanse om rammevilkår:

Kunnskap om juridiske reguleringer som gjelder for KI, spesielt personvern og datasikkerhet, er avgjørende.

Det er også behov for arenaer som fremmer kompetanseheving og erfaringsdeling. Allerede eksisterer det flere samarbeidende plattformer som kan bidra til dette, som Universitets- og høgskolerådet, UH-IT-samarbeidet, og nettverket for universitets- og høyskolepedagogikk.

Sektoren står overfor utfordringer, spesielt i en tid med økende økonomiske krav og rapid teknologisk utvikling. For å navigere dette kompleksitetene er det viktig med samarbeid og deling av ressurser.

Kunstig intelligens kan være en gi en unik mulighet for å forbedre sektoren hvis vi jobber sammen og deler erfaringer. Dette vil ikke bare fremme innovasjon men også bidra til en mer robust og effektiv UH-sektor i fremtiden. Bli med på samtalen om hvordan vi sammen kan forme en bedre fremtid med KI!