I januar avdekket NRK sjokkerende fakta om 100 av de mest betydningsfulle inngrepene i norsk natur mellom 2017 og 2022. Undersøkelsene avdekker alvorlige mangler og lovbrudd i kommunenes saksbehandling.

Kommunal- og distriktsminister Erling Sande fra Senterpartiet har uttalt seg forsvarende overfor kommunene, og insisterer på at de strekker seg for å overholde lovverket. – "Norske kommuner prøver å følge regelverket" gjentok Sande i svarene til NRK, til tross for de alvorlige funnene.

Det er usikkert om ministeren har planer om å følge opp denne saken, eller om det vil føre til konsekvenser for de kommunene som har brutt loven. Une Bastholm, stortingsrepresentant for MDG, har uttrykt stor skepsis til Sands forsvar og karakteriserer hans svar som "sjokkerende og useriøse". Hun påpeker at han ikke engang reagerte på spesifikke lovbrudd, noe hun anser som en enorm ansvarsfraskrivelse.

Bastholm er også kritisk til at Sande forsvarer ulovlig saksbehandling og brudd på plan- og bygningsloven, et regelverk som hans eget departement har ansvar for. – "Det er en av grunnpilarene i vårt demokrati. Hans oppgave er å sikre at kommunene følger loven fastsatt av Stortinget", sier hun.

Rødts miljøpolitiske talsperson, Sofie Marhaug, støtter Bastholm og bemerker: – "De avsløringene NRK har gjort, viser grove feil i forvaltningen. Vi kan ikke tillate en praksis som bare tilgir lovbrudd uten konsekvenser."

Sande har på sin side kritisert tanken om å sanksjonere kommuner for feil begått lenge siden, og mener det er meningsløst. Hans hovedfokus er å gi kommunene de verktøyene de trenger for å lykkes, og han hevder regjeringen allerede har iverksatt tiltak for å forbedre dette.

Samlet har NRK avdekket at det ble utført hele 44.000 inngrep i naturen de siste fem årene. En av de mest alarmerende oppdagelsene er at i 23 av sakene ble det ikke skrevet noe om naturens tilstand i sakspapirene før beslutningene om byggeprosjekter ble fattet. I hele 91 av 100 saker fantes det ingen spor av at spesialister ble sendt for å identifisere truede arter før inngrepene ble igangsatt, til tross for at loven krever dette. I 81 saker ble det heller ikke lett etter alternative byggesteder, til tross for kommunenes ansvar for å dokumentere dette.

Det er en utbredt enighet blant politikerne om at kommunene ofte ønsker å handle riktig, men mangler nødvendige ressurser og tilgang til informasjon. MDGs Bastholm understreker at kommunepolitikere må ha kunnskap om natur og arter før de fatter beslutninger om utbygging. Alternativt foreslår Lars Haltbrekken fra SV strengere krav til konsekvensutredninger.

Flere utspill tyder på at det er behov for mer makt til statsforvalteren for å beskytte verdifull natur. – "Statsforvalters rolle må styrkes. De må oppfordres til å påpeke flere innsigelser," sier Haltbrekken. Også Ola Elvestuen fra Venstre mener regjeringen må implementere politikk som sikrer at internasjonale forpliktelser blir fulgt. Utviklingen av norsk natur står derfor foran en kritisk fase, der handling kreves for å unngå flere irreversible skader.