En kald vinterdag i januar ble Monica (mamma til Kristian, 3) oppringt av barnehagen. Gutten hadde fått høy feber, og hun hastet for å hente ham.

Da hun kom til barnehagen, fikk hun vite at temperaturmålingene indikerte en bekymringsverdig feber. Monica ga Kristian febernedsettende med håp om at tilstanden skulle bedres. Men da feberen vedvarte, oppsøkte hun fastlegen dagen etter.

– Legene målte CRP-nivået for å sjekke for betennelse. Da resultatet viste åtte, ble vi rådet til å følge med på Kristian, sier Monica.

Familien, som bor i Stavangers vakre Ålgård, bestående av Monica, samboren Kim (32), og to barn fra tidligere forhold, håpet at Kristian snart ville bli frisk.

Dagen etter leggeturen til legen, merket Monica at Kristian fortsatt ikke ble bedre.

– Han var slapp, hadde høy feber og pustet tungt. Jeg følte at noe ikke stemte, så vi kontaktet legevakten, sier hun.

Under besøket ble CRP-nivået målt på nytt, og denne gangen viste det 64. Legene trodde at han hadde et forbigående virus, men Monica var bekymret.

– Vi merket at han ble dårligere. Da vi gikk tilbake til legevakten, hadde CRP-nivået steget til 200. Legene mistanke om ørebetennelse og ga antibiotika, men tilstanden hans forverret seg.

Kristian ble sendt til sykehuset i Stavanger for videre undersøkelser da CRP nå var 326.

– På sykehuset ble det tatt mange tester og røntgen bilder. Det viste seg at han hadde RS-virus og væske på lungene, sier Monica med frykt i stemmen.

Behandlingen begynte umiddelbart, og Kristian ble lagt i narkose for å få drenering. De seks dagene han lå innlagt var en prøve for hele familien.

– Å se Kristian slik var hjerteskjærende. Han sov nesten hele døgnet, og foreldrene kunne ikke annet enn å føle seg maktesløse, sier Monica.

Men det ble verre. En morgen ble de vekket av alarmer som signaledet for kritisk helsetilstand hos Kristian. Heldigvis kom legene raskt, men det var en skremmende opplevelse for Monica.

– Det kom et kriseteam som jobbet raskt for å stabilisere ham. De var overalt, og vi løp etter dem i frykt, sier hun.

Kristian ble stabilisert og overført til intensivavdelingen der han fikk den beste omsorgen.

Over tid begynte Kristian å vise tegn til bedring, men han gikk gjennom flere tester, og ble oppdaget med væske på hjertet.

Familien ble deretter sendt til Rikshospitalet for mer omfattende undersøkelser.

– Til vår lettelse fikk vi beskjed om at væsken hadde avtatt, og han slapp dren. Men sykdommen var slitsom, og vi savnet hverdagen vår.

Etter en måned med redsel, fikk de endelig dra hjem. Kristian ble friskmeldt, men Monica advarer andre foreldre.

– Jeg oppfordrer alle til å følge magefølelsen. RS-virus kan være alvorlig for små barn, og ingenting er viktigere enn å lytte til kroppens signaler.

Nå nærmer vi oss sesongen for RS-virus, og Monica ønsker å spre bevissthet om symptomene. For Kristian og familien var det en tøff kamp, men de kom seg gjennom det sammen og har en ny forståelse for hvor viktig det er å ta sykdommer på alvor.

Det er viktig å merke seg at RS-virus vanligvis er mildt og mange barn får bare forkjølelse. Likevel kan alvorlige tilfeller som Kristian oppleve det, og derfor er det avgjørende at foreldre er på vakt. Helsemyndighetene advarer om at RS-virus kan være livstruende for små barn, spesielt de under ett år.