Krisen i Svartehavet forverret seg etter at tankskipene ble rammet av en voldsom storm den 15. desember. Ett skip brakk i to og sank, mens det andre gikk på grunn. Den alvorlige situasjonen førte til at store mengder olje lekket ut i havet.

Oljesølet har spredt seg flere kilometer og skylt innover strendene i Krasnodar-regionen og den russisk-okkuperte Krim. Oljen dekker nå sandstrender i og rundt den populære feriebyen Anapa. Dette har vært en katastrofe for det lokale dyrelivet, hvor både sjøfugler, delfiner og niser har mistet livet som følge av forurensningen.

Over 10.000 frivillige har mobilisert for å rydde opp i oljesølet, og ifølge myndighetene har de klart å redde hundrevis av fugler fra den fatale oljebølgen. Den massive innsatsen er avgjørende for å begrense skaden på det marine økosystemet.

Samtidig har en annen krise brutt ut i Stillehavet. Myndighetene i Peru har offisielt erklært «miljøkrise» etter et betydelig oljeutslipp fra oljeselskapet Petroperu, som skjedde forrige helg i nordlige kystnære strøk. Ifølge Perus miljøtilsyn, OEFA, har utslippet rammet et område på omtrent 10.000 kvadratmeter av havoverflaten, i tillegg til minst syv strender som nå er sterkt forurenset.

Miljødepartementet i Peru har gitt en erklæring om at krisen vil vare i 90 dager for å sikre bærekraftig forvaltning av situasjonen, samt gjennomføring av nødvendige gjenopprettings- og saneringsarbeid for å redusere miljøforurensningen. Dette er en alvorlig påminnelse om de kontinuerlige truslene mot våre hav og naturressurser, og nødvendigheten av å handle raskt for å beskytte miljøet.

Mens dette skjer, spekulerer mange på om myndighetene vil ta sterke grep for å unngå lignende katastrofer i fremtiden. Kan vi forvente strengere reguleringer i oljeindustrien etter disse hendelsene? Dette vil vise seg å være en test på hvor godt vi kan beskytte vårt følsomme marine miljø.