Finnmarkssykehuset står overfor en betydelig krise etter flere år med økonomiske problemer. Den administrerende direktøren Ole Hope har nylig advart om at sykehuset står i fare for å bryte sammen dersom ikke drastiske tiltak iverksettes.

I løpet av sommeren ble det kjent at sykehuset rapporterte et resultatavvik på hele ni millioner kroner bare i juli, og det samlede avviket for 2024 er nå oppe i hele 86 millioner kroner. Hope fremhever nødvendigheten av en omfattende omstillingsplan for å snu den negative utviklingen.

– Vi har nådd den røde linjen. Uten gjennomgripende tiltak vil organisasjonen ikke klare seg. Vi har allerede presset våre ansatte til det ytterste, sier Hope. Den pågående omstillingsprosessen inkluderer midlertidige tiltak som innleiestopp, innkjøpsstopp, og ansettelsesstopp.

Sykehuset, som består av Hammerfest sykehus, Kirkenes sykehus, Sámiklinikken og Klinikk Alta, er altfor stor i forhold til antallet pasienter. Hope forklarer at dette har ført til dyre kostnader knyttet til innleie av helsepersonell, som igjen har resultert i et stort press på de faste ansatte.

Selv om sykehuset har satt seg et mål om å redusere kostnadene med 300 millioner kroner – noe som tilsvarer 820.000 kroner per dag – står de overfor flere utfordringer, inkludert en aldrende befolkning og mangel på kvalifisert helsepersonell.

En tidligere investering som Kirkenes avdeling, fullført i 2016 till 1,8 milliarder kroner, og Hammerfest avdelingen, som forventes ferdigstilt i 2025 til 2,3 milliarder kroner, kaster skygger over sykehusets økonomi. Det er betenkelig at den administrerende direktøren ønsker å oppnå bærekraftige løsninger nå, etter at problemet har vært kjent i flere år.

Politikeren Irene Ojala fra Pasientfokus stiller spørsmål ved hva nedskjæringer betyr for pasienten.

Ojala uttrykker frustrasjon over helseministerens manglende svar på konsekvensene for pasientene: "Hvor er pasientene i denne innsparingsrunden? Dette er ikke bærekraftig."

For å sikre tilstrekkelig kvalitet i behandlingene og opprettholde pasientsikkerhet, har helseministeren allerede bevilget 550 millioner kroner til Helse Nord i år. Men vil dette være nok? Det er bekymringer knyttet til om Finnmarkssykehuset vil klare å beholde et tilfredsstillende behandlingstilbud og tilpasse seg den som alltid endrende demografiske virkeligheten.

Hope påpeker at de må bevege seg raskt og involvere de ansatte i å finne løsninger for å forbedre organiseringen av helsetjenester. Slike tiltak er avgjørende for å bedre helsetilbudet i regionen, men spørsmålet er: Vil det virkelig være tilstrekkelig til å redde Finnmarkssykehuset fra krisen som har raste i årevis?