Det var et alvorlig styre i Norske Lakseelver som samlet seg til et todagers krisemøte denne uken. Deltakerne besøkte Nausta i Sunnfjord, en elv med stolte tradisjoner for laksefiske. I sommer ble fisket stengt for å beskytte laksebestanden, noe som resulterte i at kun 29 laks ble fanget. Til sammenligning var snittet fra 2014-2023 på 819 laks i samme vassdrag.

Denne triste statistikken gjelder for hele landet, med en foreløpig oversikt fra Norske Lakseelver som viser færre enn 40.000 laks fanget nasjonalt i årets sesong. Dette er nesten en halvering fra fjoråret, som også var et botnår. Dagfinn Neteland, styreleder i Norske Lakseelver, advarer om at situasjonen haster og peker på oppdrettsnæringen som en av hovedfaktorene.

"Vi må skille villaksen fra lakselusen. Dette kan ikke fortsette slik," uttalte han. Krisemøtet ble innkalt etter en uvanlig laksesommer, der hele 33 lakseelver ble stengt for fiske på kort varsel 23. juni etter rapporter om en dramatisk nedgang i fiskebestanden.

Neteland understreket at vi må være ærlige med oss selv og innse at vi har neglisjert problemet for lenge. Det er helt nødvendig å ta grep for å redusere trusselen fra lakselus, og han mener at myndighetene må høre på forskernes anbefalinger.

Stortingsrepresentant Alfred Bjørlo fra Venstre deltok på møtet og mente at vi er bakpå når det gjelder overgangen fra åpne anlegg til lukkede anlegg, som kan sikre en mer bærekraftig oppdrettsnæring.

Jon Arne Grøttum, havbruksdirektør i Sjømat Norge, er enig i at lakselus påvirker villaksen negativt, men understreker at det ikke er den eneste faktoren. "Det er også andre faktorer, inkludert klimaendringer, som spiller en rolle. Vi ser dette i områder uten oppdrettsanlegg, hvor også bestanden av villaks reduseres dramatisk," forklarte han.

Grøttum advarte mot å se på problemet bare i lys av oppdrettsnæringen, og etterlyste en mer helhetlig tilnærming til situasjonen. Dessuten er han skeptisk til at lukkede anlegg er veien å gå, da det vil kreve store mengder energi og ressurser.

Diskusjonen om hva som er akseptabel miljøpåvirkning fra oppdrettsnæringen fortsetter, og situasjonen for villaksen er mer prekær enn noensinne. Hva kommunen, næringen og myndighetene vil gjøre for å redde villaksen gjenstår å se, men én ting er klart: tiltak må settes i verk snarest for å snu den nedadgående trenden!