Krise i traumeavdelingen: – Kan leve med konsekvensene av dårlig beredskap
2025-01-18
Forfatter: Lucas
Fra februar 2024 står traumesenteret ved Ullevål sykehus overfor en alvorlig krise, med bare halvparten av de nødvendige spesialistene for å håndtere akutte situasjoner for 3,2 millioner nordmenn.
Mari-Liis Kaljusto, leder i Norsk Kirurgisk forening, advarer om at dersom traumeavdelingen kollapser, vil dette få fatale konsekvenser for Norges beredskap, ikke bare i hverdagen, men også i krisesituasjoner som krig og naturkatastrofer.
Traumesenterets viktighet
Ullevål sykehus er Norges største traumesenter, der de mest alvorlig skadde, inkludert ofre for trafikkl Ulykker, fall, skyting, knivstikking og vold, blir sendt. Øyvind Skraastad, leder av akuttklinikken, opplyser at traumemottaket håndterer nærmere 2000 pasienter hvert år, og at de har fått flere tusen alarmoppringninger årlig.
Underbemanning av spesialister
Spesialistene i avdelingen har vært redusert fra ti til fem, noe som skaper en enorm belastning for de gjenværende kirurgene, som nå må påta seg ekstra vakter og ofre sin fritid.
Problematikken har vært kjent siden fjoråret, da ledelsen først uttrykte sin bekymring og advarte om mulige dødsfall som følge av underbemanning. Ifølge Kaljusto skyldes dette en manglende tilrettelegging av arbeidsforholdene, og hun mener at sykehusledelsen ikke har evnet å finne en løsning på krisen.
Behov for løsning
Hun understreker viktigheten av at alle kirurger i Norge har tilfredsstillende arbeidsforhold for å sikre en felles innsats for pasientbehandling. Skraastad bekrefter at dette har vært et vedvarende problem, som burde vært adressert tidligere.
Dessverre er det ingen nye traumekirurger på vei for å erstatte de som har sagt opp. Ullevål sykehus har en sentral rolle i Norges helsesystem og er avgjørende for akuttmedisinsk beredskap. Dette ble særlig tydelig under terrorangrepene den 22. juli 2011 og masseskytingen 25. juni 2022.
Fremtiden for helsetjenester
Det er kritisk at traumeavdelingen fungerer optimalt, og utfordringene de står overfor kan få konsekvenser for helsesystemet som helhet. Har vi råd til å gamble med livene til våre medborgere? Spørsmålene som reises av denne situasjonen, oppfordrer til handling for å sikre trygge og robuste helsetjenester i fremtiden.