Krigens mørke skygger over Midtøsten: Hva nå, Trump?
2024-11-07
Forfatter: Lars
I en tid der opprør og humanitære kriser preger Midtøsten, peker generalsekretær i Flyktningshjelpen, Jan Egeland, på han eneste nasjonen som har makt til å stoppe Israels angrep: USA. Egeland, som nettopp har kommet tilbake fra Gaza by, advarer om de grusomme konsekvensene av den pågående konflikten. Over 40.000 palestinere har mistet livet siden angrepene startet etter 7. oktober, og i Libanon har 3000 liv gått tapt.
Egeland beskriver ødeleggelsene han har sett som langt verre enn han kunne forestille seg: "Hele Gaza er rasert fra nord til sør. Boligblokker ligger i ruiner, og bombenedslag er en dagligdags hendelse."
Mens den nye amerikanske presidenten, Donald Trump, med nyvunnet makt gratuleres av Israels statsminister Benjamin Netanyahu, stilles det spørsmål ved om dette vil påvirke konflikten. Egeland er usikker på om Trumps presidentskap vil bringe med seg en endring i USAs tilnærming til konflikten. "Dessverre tror jeg at Trump kan være lik den tidligere administrasjonen med tanke på støtte til Israel, men han kan også bli presset til å handle."
Det finnes en utbredt følelse i den arabiske verden om at Biden-administrasjonen sviktet i møte med menneskeligheten i Gaza. Midtøsten-forsker Dag Tuastad peker på mange arabiske ledere som i løpet av det siste året har uttrykt sitt sinne mot amerikanske myndigheter. Han advarer om at Trump kan ha en negativ effekt i regionen, og beskriver ham som "en pyroman i et rom fullt av bensin."
Selv om Trump har uttalt seg kritisk om krigen, er det vanskelig å tro at han vil stoppe Israels angrep. Menneskerettighetsaktivister fra Gaza og Libanon uttrykker håp om at den nye administrasjonen vil sette en stopper for konflikten, men frykten for ytterligere ødeleggelser er stor. Raef Zaghloul, som har sett sin landsby bli ødelagt, sier det ikke er betydelig forskjell på presidentkandidater; det er resultatene som teller.
Som et vitne på bakken i Gaza, som 22-årige Ayman Lubbad, ber folk om veiledning fra den amerikanske lederen. "Vi vil ha fred. Etter 400 dager med krig er det på tide at noen tar ansvar for å stoppe dette, og det er presidenten i USA som har makten til å gjøre det," sier han. Frykten for en intensivering av konflikten er reell, samtidig som håpet for fred har blitt et svakt lys i mørket og nødretten i regionen blir mer presserende for hver dag som går.