Ifølge det russiske forsvarsdepartementet ble langtrekkende ATACMS-raketter avfyrt mot mål, men ble alle rapportert å være skutt ned. Det er imidlertid ingen uavhengig bekreftelse på disse påstandene foreløpig.

I november 2023 ga USAs president grønt lys for Ukraina til å bruke amerikanskproduserte raketter mot spesifikke mål i Russland, som en del av deres forsvarsstrategi mot den pågående russiske invasjonen. Dette har økt spenningen ytterligere mellom de to landene.

Russland har svar på angrep fra Ukraina med trusler om å bruke hypersoniske raketter mot ukrainske mål. Disse våpnene er kjent for sin ekstremt høye hastighet og vanskelighet med å avskjære, noe som gir Russland en betydelig fordel i en eventuell konflikt.

I et dramatisk utvikling i november, ble det rapportert om et angrep med Oresjnik (hassel) mellomdistanseraketter, som kan nå opptil ti ganger lydens hastighet og potensielt bære atomstridshoder. Dette angrepet ble rettet mot byen Dnipro, men resulterte heldigvis i bare mindre skader.

Samtidig, til trods for Russlands påstander om at ATACMS-rakettene ble avropt, måtte beboerne i et høyhus i Voronezj, øst for Belgorod, evakueres på grunn av et droneangrep som også rammet regionen. Ordføreren av Voronezj bekreftet situasjonen, som viser at faren fra konflikten fortsatt er veldig nær.

I et annet bekymringsfullt tegn i konflikten har deserteringer i de russiske væpnede styrkene økt. Dette er et fenomen som har fått bekymring blant militære eksperter, som mener det kan indikere ulikhet i moralen blant troppene. Les også: Hva betyr dette for Russlands fremtidige militære strategi?

I løpet av denne perioden med økte angrep og motangrep, ser det ut til at konflikten ikke gir tegn til å avta, noe som setter både regionen og verden på vakt. Hva vil skje videre i denne urolige konflikten?