Den pågående krigen i Ukraina har nå resultert i en alarmerende økning i antallet sivile ofre. Ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA) ble 589 sivile ukrainere drept og 2685 flere såret i løpet av de tre månedene fra juni til august 2023. Dette representerer en skremmende aumento på hele 33,7 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, og det er den mest blodige tremånedersperioden siden Russland invaderte Ukraina i februar 2022.

Men krigen rammer også Russland. Ifølge FN har russiske myndigheter rapportert om 91 sivile dødsfall og 455 sårede som følge av ukrainske angrep fra invasjonen startet frem til juni i år.

Roberto Vila-Sexto, landdirektør for Flyktninghjelpen i Ukraina, uttrykker dyp bekymring: "Økningen i antall ødeleggende angrep denne sommeren har vært en sterk påminnelse om den smerte og lidelse denne krigen forårsaker."

Mange ukrainere søker nå beskyttelse fra de konstante rakett- og droneangrepene, som har blitt mer hyppige. Russland har spesifikt rettet angrep mot energiforsyningen og annen sivil infrastruktur, noe som har sanddelt gjort livet enda vanskeligere for de som allerede er rammet av konflikten. Ifølge rapporter er energiforsyningen i Ukraina nå mer enn halvert fra nivåene før krigen, og dette vil ha katastrofale konsekvenser for den humanitære situasjonen når vinterkulden setter inn.

Eksperter advarer om at en hard vinter er i vente, med en intensivering av den humanitære krisen, spesielt for internt fordrevne og de som har fått hjemmene sine skadet. Vila-Sexto bemerker at många dessverre er tvunget til å søke sikkerhet både fra fiendens angrep og den harde vinteren som ofte vil følge.

Særlig utsatt er eldre og personer med funksjonshemminger. Valentyna, en 63-åring fra Kyiv, deler sitt mareritt om krigen: "Jeg kan ikke huske sist jeg våknet av vekkerklokken min. Nå våkner jeg av flyalarm og eksplosjoner. Det er utmattende å alltid måtte være på vakt."

Sommeren 2023 har vært en klar advarsel om at sivile kommer til å rammes i økende grad, og det knytter seg store bekymringer til hva vinteren vil bringe. I en tid der humanitær rett må respekteres, understreker Vila-Sexto at alle parter i konflikten må ta ansvar for å beskytte sivilbefolkningen og infrastruktur.

Det internasjonale samfunnet oppfordres til å fortsette å gi humanitær hjelp, spesielt til de som bor nær frontlinjen, for å lindre lidelsene av de som bærer krigens byrde.

Fra Ukraina høres rop om hjelp, og mange står i fare for å oppleve ekstra lidelser i måneder som ligger foran oss. Spørsmålet nå er: Vil det internasjonale samfunnet mobilisere seg i tide?