Er Dag Inge Ulstein egentlig blå, eller var han rødt i går? I norsk politikk har denne mannen blitt en gåte. Men virkeligheten er ikke så komplisert.

Ulstein er først og fremst kristen, og han er stolt av sin bakgrunn fra Sunnmøre.

På Ørsta-Volda flyplass setter KrFs rådgiver kursen mot hjemtraktene. Med mer drivkraft enn på mange år er det klart at partiet har fått ny vind i seilene.

Tidligere var Sunnmøre et «gult» område, men nå dominerer blånyanser. Fremskrittspartiet har allerede oppnådd over 30 prosent oppslutning på den nyeste meningsmålingen.

Her er det mange familiebedrifter med verdier i bygninger og båter, og motstanden mot formuesskatten er sterk.

Ulstein vil hente dem over til det «gule laget» ved å diskutere skapere av verdier.

Rådgiveren glemmer å sjekke om alle har kommet seg inn i bilen, men tiden er knapp for å rekke ferjen til Solevåg, hans hjembygd. Der står lokale KrF-folk klare til å ta imot ham.

Et norsk flagg vaier når fergen legger til kai, og det er tydelig hvor stolt de er over hans hjemkomst. Kanskje de allerede ser for seg valgresultatet.

En ny KrF-velger i fergekøen får overraskelsen med seg: han får en neve gule drops, og nevner sperregrensen når temaet kommer opp.

I Solevåg var familien Ulstein kjent for alle. De var et hjem der mange barn fant glede gjennom foreldrenes frivillige arbeid.

To eldre kvinner i butikken minner oss på Dag Inge som guttunge, kjent for sine fantastiske framføringer på bedehuset. De gleder seg over det de hører fra ham nå – lavere skatt er et gjentakende ønske.

Så årlig er det samme budskap i Sunnmøre: folk vil ha lavere skatt.

Vi tar en tur innom Ulsteins gamle barneskole, hvor han pirrer nysgjerrigheten til sjetteklassinger. Flere av dem husker å ha gått på skolen sammen med mødrene sine.

Når de spør hvilket parti han ville stemt på bortsett fra KrF, svarer han Høyre eller Senterpartiet. Ingen overraskelse der – han er en konservativ mann fra bygda.

Folk på Sunnmøre trekker frem Ulsteins tydelighet, og det er tydelig at han har arvet dette fra sin mor. Tydelig er ikke et ord man tidligere ville brukt om ham, men i dag har det endret seg.

Noen av den nåværende suksessen til KrF kan tilskrives taktiske stemmer; folk som er lei av Erna Solberg, men ønsker en borgerlig regjering.

Likevel, det er min påstand at KrF nå treffer en ny nerve. Mange ønsker faktisk det partiet står for, og det er ikke lengre pinlig å si at man støtter dem.

KrFs veivalg for noen år siden har gjort at partiet nå klarer å trå til igjen. Etter perioder med usikkerhet har de endelig fått kontroll på kursen igjen.

Ulstein har også endret seg – hans tidligere drøftende stil er nå erstattet av tydelighet.

De konservative, kristne verdiene gjøres nå til en kjennetegn ved KrF. I en tid preget av usikkerhet fremstår de som et stabilt holdepunkt.

Mange i Norge deler faktisk KrFs verdier, selv om det ikke alltid er synlig.

Noen av deres synspunkter, som prideflagg i skolen og Israel-politikk, skaper debatt, men fenger fortsatt mange.

Ulstein nyter også respekt blant selv de som kanskje ikke tidligere har vært enige med ham.

Det er mange som undrer seg over KrFs plutselige suksess, men det er faktisk enklere enn man tror: Nå er det klart hva partiet står for, og det er en vei fremover. Dette kan være stikkordet for deres kommende valgkamp.