Kreml har svart med sterke ord etter at EU har besluttet å utestenge russiske statsmedier som Ria Novosti og TV-kanaler som Rossiya 1, Pervyi Kanal og NTV. Maria Zakharova, talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, uttalte at dette vil få konsekvenser for forholdet mellom Russland og Europa, ifølge The Guardian.

Utestengelsen, som trådte i kraft i helgen, rammet også store publikasjoner som Izvestia og Rossiyskaya Gazeta, samt flere kanaler på den populære meldingsplattformen Telegram. Russiske medier har nå blitt utilgjengelige for innbyggere i land som Frankrike, Belgia, Polen, Hellas, Nederland og Italia.

Dette er ikke første gang Russland har opplevd slik blokkering. Allerede i februar 2022, da Russland invaderte Ukraina, ble det innført restriksjoner på medier som Russia Today (RT) og nyhetsbyrået Sputnik, som ble ansett som propagandaverktøy for Kreml. EU begrunnet blokaden med at disse mediene undergravde den vestlige støtten til Ukraina og spredte falsk informasjon.

Kreml anklager nå EU for sensur og overgrep mot ytringsfriheten. Zakharova advarer om at denne handlingen vil føre til en nedtrapning i dialogen med Europa, og setter spørsmålet om medienes rolle i moderne konflikt i lys.

I tillegg til å straffe utestengingen av russiske medier, antyder Kreml at de vil ta i bruk egne tiltak mot europeiske medier i Russland, noe som vil kunne føre til en ytterligere forverring av forholdet mellom Russland og EU.

Spørsmålet om desinformasjon og medienes innflytelse i politiske konflikter er mer aktuelt enn noensinne, og med denne utviklingen kan vi forvente flere stridsspørsmål i det internasjonale medielandskapet. Hvordan vil dette påvirke offentlighetens tilgang til informasjon i både Russland og Europa? Den videre utviklingen er uansett spennende å følge.