4. april utførte Russland et av sine mest presise angrep med det ballistiske missilet Iskander-M. Dette angrepet skal ifølge det russiske forsvarsdepartementet ha vært rettet mot et møte i Kryvyj Rih, der president Volodymyr Zelenskyjs hjemby, med "opptil 85 soldater og utenlandske offiserer" tilstede.

Men denne påstanden møter alvorlig skepsis basert på overvåkingsvideoer som avslører en helt annen virkelighet.

Videoene viser at en restaurant, RoseMarine, var vert for et arrangement kalt «Golden Snitch Beauty Business Forum», og ikke et militært møte. Arrangementet var populært og tiltrakk seg mange sivile gjester, som kan sees i videoene på tidspunktet for angrepet. Dette reiser spørsmål om Kremls intensjoner og deres begrunnelse for angrepet.

Russiske myndigheter hevder det var et presisjonsangrep som førte til store tap for fienden, men overvåkingsbildene avslører at det ikke var noe synlig militært personell inne eller utenfor restauranten.

Den forferdelige virkeligheten ble forverret av tapene av sivile liv; ifølge ukrainske myndigheter ble minst 18 sivilpersoner drept, inkludert ni barn som oppholdt seg på en lekeplass i nærheten av restauranten.

Sergiy Lysak, guvernøren i Dnipropetrovsk-regionen, uttrykte sin avsky over angrepet og sa det var en type smerte man ikke ville ønske sin verste fiende. Dette angrepet har fått global oppmerksomhet og ble diskutert i FNs sikkerhetsråd, der Tom Fletcher, FNs nødhjelpskoordinator, krevde at det brutale mønsteret med sivile dødsfall måtte ta slutt.

Russland har fortsatt å hevde at angrepet var legitimt og at det rammet NATO-instruktører. Den russiske ambassadøren til FN, Vasilij Nebenzia, opprettholdt denne fortellingen, men det ukrainske forsvaret har benektet at det var noen feil i deres luftforsvar som resulterte i sivile tap. Talsperson Yurii Ihnat understreket at Ukraina mangler de nødvendige forsvarssystemene for å effektivt kunne avskjære ballistiske trusler.

Detaljene rundt dette bombangrepet viser hvordan desinformasjon kan brukes til å rettferdiggjøre militære handlinger, og spørsmålet om hva som skjedde den 4. april vil sannsynligvis forbli et hett emne i både nasjonal og internasjonal debatt.