I juli 2024 var Madrid vertskap for et internasjonalt stormøte for botanikere, en begivenhet som fant sted hvert femte år. Deltakerne fra hele verden kom sammen for å diskutere en rekke viktige emner, deriblant endringer i de vitenskapelige latinske navnene på organismer. Temaet er særlig aktuelt nå, da flere av disse navnene kan oppfattes som rasistiske eller krenkende.

Gruppearbeidet under møtet avdekket dype delinger i hvordan deltakerne tenker om navneendringer. Mens noen argumenterte for en systematisk opprydning, mente andre at dette var bortkastet tid.

Men hvorfor er navn så viktige? I biologi er det essensielt at hver organisme har et entydig navn, slik at alle i vitenskapssamfunnet vet hvilken art som henvises til. Det hele startet med Carl von Linné på 1700-tallet, som utviklet et system for navngivning av arter, og som har vært grunnleggende for biologisk klassifisering. Hver art får et slektsnavn og et artsnavn, som gir en nøyaktig identifikasjon.

Et eksempel er kråke, som vitenskapelig heter Corvus corone, mens ravn er Corvus corax. I dag er det registrert over 2 millioner vitenskapelig beskrevne arter, og årlige oppdagelser fører til nye tillegg i navnebankene.

Men navnevalgene er langt fra nøytrale, og mange av dem bærer stafettpinnen til fortidens kolonialisme og rasisme. Eksempler finner vi i planter oppkalt etter historiske figurer som Cecil Rhodes, kjent for kolonialisme, og andre navn som har nedsettende konnotasjoner. Under møtet i Madrid ble det besluttet å nedsette en komité for å arbeide videre med problematikk rundt slike navn, og fra 2026 vil det bli forbudt å bruke nedsettende betegnelse på organismer.

Flere kjente botanikere deltok i diskusjonene, inkludert Eivind Torgersen, som observerte at debatten var intens, men heldigvis preget av akademisk dannelse. Det ble tydelig at det er et økende press for å skape et mer inkluderende og respektfullt språk i vitenskapen.

En betydelig endring som ble vedtatt, var å fjerne ordet 'caffra' fra navnet til over 300 arter. Denne betegnelse har en nedsettende historikk i Sør-Afrika og symboliserer en tid med rasisme. For de vitenskapelige navnene er det derfor nødvendig å finne ord som bedre representerer etikk og respekt for alle samfunn.

Forskere som professor Nils Christian Stenseth fra Universitetet i Oslo, argumenterer for at endring av slike vitenskapelige navn er et nødvendig steg i å opprettholde høye etiske standarder innen vitenskapen. Samtidig er det også bekymringer for at dette arbeidet kan skape usikkerhet i et system som allerede er sterkt angrepet av tapping av biodiversitet. Ifølge forskere er mange av de 300.000 kjente arter truet av utryddelse, og det er avgjørende å opprettholde et stabilt system for navigasjon i dette havet av organismer.

Det er også et spørsmål om hvem som driver diskusjonen om navneendringer. Kulturelle og geografiske perspektiver spiller en betydelig rolle. Rohan Pethiyagoda, en srilankisk taksonom, påpeker at dette ofte domineres av vestlige perspektiver, og at navneendringene derfor må vurderes fra et globalt ståsted.

Et eksempel på utfordringene er 'Hitlerbillen', oppkalt etter Adolf Hitler. Når man ser på navnene vi gir arter, blir det tydelig at historiske konnotasjoner kan skape problemer for fremtidige generasjoner, og navnet kan forbli en byrde.

I en tid hvor vi står overfor en klimatopp og bevaring av økosystemer, er det avgjørende å fokusere på nåtiden og fremtiden for biologisk mangfold. I lys av denne debatten står vi overfor en rekke utfordringer, men det er også en mulighet til å revurdere hvordan vi navigerer i den komplekse verden av vitenskapelig navngivning.

Som enkelte botaniske eksperter bemerker: "Vi må jobbe med vår nåværende biologiske utfordringer, og de navnene vi setter i dag, bør reflektere respekt og etikk, slik at vi kan spare tid og krefter til å redde planeten vår fra ytterligere ødeleggelser."