Kostnadsbombe for innbyggerne

Norge står overfor en enorm kostnadsbombe når det kommer til vann- og avløpssystemet, som har vært underfinansiert i flere år. Tre år siden ble etterslepet i infrastrukturen anslått til svimlende 570 milliarder kroner, og konsekvensene begynner nå å gjøre seg gjeldende for innbyggerne.

Økning av kommunale avgifter

De kommunale avgiftene, som allerede har økt med over 50 prosent fra 2018 til 2023, vil fortsette å stige kraftig. For 2024 er det foreslått at Oslo kommune dobler gebyrene, og lignende økninger kan sees i kommuner over hele landet. I Ås er gebyrene nærmest doblet fra i fjor til i år.

Fremtidig økning av gebyrer

Morten Andreas Meyer, generalsekretær i forbrukerorganisasjonen Huseierne, sier at dokumentasjon fra kommunene viser en økning i vann- og avløpsgebyr med opptil 60 prosent frem til 2027. Innbyggerne vil bli tvunget til å betale mer for en tjeneste som fra starten av skal dekke nødvendige investeringskostnader.

Statens inntekter fra gebyrene

Mens kommunene ikke har lov til å gå med overskudd på tjenester, tjener staten betydelige beløp på dette gebyrsystemet. Avgiftene som innkreves for vann og avløp er underlagt en merverdiavgift på 25 prosent. Ifølge Meyer vil statens inntekter fra moms på vann- og avløp vokse fra over 4 milliarder til over 7 milliarder kroner.

Staten bak kostnadsøkningene

Det er ikke bare innbyggerne som rammes: Staten står bak flere av de økte kostnadene. Et konkret eksempel er Oslos reservevannsystem, som Staten har pålagt kommunen å bygge, og som har bølget kostnader opp fra 11 milliarder til nesten 30 milliarder kroner. Ifølge Huseierne er det fire hovedårsaker til dette presset på gebyrene: forfall av infrastruktur, krav om nitrogen- og fosforrensing for å redde Oslofjorden, og strenge EU-direktiver som spesielt rammer mindre kystkommuner.

Klimaforandringer og nye gebyrer

Meyer advarer også om at klimaforandringer kan medføre ytterligere kostnader som ingen har oversikt over enda. Det foreslås at det skal innføres et eget overvannsgebyr, i tillegg til de eksisterende gebyrene, for å finansiere nødvendige tilpasninger til økt nedbør.

Regjeringens respons på økte kostnader

Regjeringen er klar over problemene og uttrykker bekymring. Statssekretær Erland Grimstad (Sp) i Finansdepartementet har erkjent at økte gebyrer representerer en stor belastning for mange husholdninger.

Tiltak for å lette husholdningsøkonomien

For å lette presset på husholdningsøkonomien, har regjeringen allerede innført tiltak som billigere barnehage, økt barnetrygd og skattelette for personer med lav inntekt. Vi kan forvente flere tiltak i neste års budsjett, som har et mål om å hjelpe innbyggerne i denne krevende økonomiske situasjonen.

Viktigheten av investeringer til innbyggerne

I en tid der det offentlige er avhengig av inntekter fra innbyggerne, er det viktigere enn noen gang å sørge for at kostnadsøkningene ikke bare beriker staten, men at investeringene går tilbake til innbyggerne gjennom forbedret infrastruktur og tjenester.