Debattinnlegg: Cathrine Lagerberg, teknisk og strategisk risiko- og sikkerhetsekspert.

I dag står Vesten overfor en alvorlig krise der arbeidsplasser forsvinner, industrier legges ned, og usikkerheten rundt forsyningskjeder har aldri vært større. I stedet for å ta tak i disse utfordringene, fortsetter vi å kjøpe av de samme aktørene som forsterker bekymringene. Offentlige og private virksomheter feirer ofte seg selv når de kan rapportere om de 'fantastiske' avtalene de har inngått, enten det er den billigste tilbyderen eller den høyeste budgivningen. Men sjelden gjøres det ordentlige risikovurderinger som tar høyde for de langsiktige konsekvensene av disse valgene.

Regelverkene i Norge er basert på utdaterte trusselbilder, og dette fører til at selskaper tar beslutninger som kan få katastrofale konsekvenser. Dette kan ikke være ansvaret til bedriftene alene.

Kina har de siste tiårene utviklet seg fra å være en produsent av rimelige forbruksvarer til å bli en høyteknologisk supermakt. Gjennom bruken av statlige subsidier og overkapasitet underbyr de vestlige aktører i hast, noe som resulterer i en avhengighet av deres produkter og teknologi. Vår kortsiktige jakt på profitt gjør at vi blundrer på de strategiske risikoene, mens Kina tar en langsiktig tilnærming.

Denne ubestridte dominansen har utløst bekymring fra ledere i både EU og USA. Donald Trump har tidligere lovet å øke tollsatser på kinesisk import, og EU har nå innført tollet på opptil 45 prosent på kinesiske elektriske biler som svar på de statlige subsidiene. Likevel ser vi Kina ikke vil la seg knekke; de vil reagere på tiltak som angår deres økonomiske interesser og begynner allerede å stramme inn eksporten av kritiske mineraler.

Forholdet mellom Vestens stormakter og Kina blir mer anspent, noe som fører til en kamp om kritiske teknologier og ressurser. Handelskrigen mellom USA og Kina viser ingen tegn til å avta og vil etter hvert påvirke oss nordmenn også.

Norske virksomheter står i sentrum av denne konflikten, og det oppstår en spagat mellom handel og sikkerhet. Med det økende fokuset på sanksjoner og geopolitikk, presses selskaper til å ta beslutninger som sikkert vil bli kritisert av både medier og sikkerhetseksperter i fremtiden.

For å unngå å bli stående med hukommelsen om tapt konkurranseevne og økte avhengigheter, må vi implementere en ny kultur for kontinuerlige strategiske risikovurderinger. Dette gjelder alle aspekter av virksomhet, fra anskaffelser til investeringer.

Faren ved å ikke handle i dag er stor. Hvis vi fortsetter med det nåværende systemet, kan det føre til at vi i fremtiden kun kan anskaffe kritiske varer fra nasjoner uten sikkerhetssamarbeid med oss. Det er derfor kritisk å lære av Kina og utvikle subsidier og støtteordninger for norske gründere og teknologiselskaper. I USA får selskaper skattelettelser for å erstatte råvarer fra risikoland, en modell vi burde vurdere.

De som vil vinne i fremtiden, er de som har en helhetlig og strategisk tilnærming til risikohåndtering. Uten en tilsvarende tilnærming fra norske myndigheter, vil vår evne til å konkurrere på internasjonalt nivå være under alvorlig press.