I en ny rapport publisert 13. januar 2025, fremkommer det at medielederes tillit til journalistikkens framtid er på et historisk bunnivå. Bare 41 prosent av de spurte uttrykker "sterk tro" på journalistikkens fremtid, et dramatisk fall fra 60 prosent for tre år siden.

Flere faktorer bidrar til denne dystre utviklingen. Den pågående økonomiske usikkerheten, sammen med endringer i "det politiske landskapet", der spesielt svekkelsen av de store nyhetsbyråene og Facebooks kutting av faktasjekkere nevnes, skaper bekymring blant medielederne.

Konsernmediene har opplevd kraftige nedturer, som avsløringene fra Twitter og Facebook, som indikerer at de har utført sensur av faktainformasjon etter ordre fra myndigheter. Dette skaper en dyp skepsis til deres troverdighet, spesielt når mange såkalte "faktasjekkere" har blitt anklaget for partiskhet.

Urovekkende nok har mediene ofte vært ukritiske til sin egen dekning av viktige hendelser, som påstanden om Biden og Covid-19s opprinnelse. De som har fulgt alternative nyhetskilder kjenner igjen mønstrene av forvrengning og censur, og mange begynner nå å miste tålmodigheten med mainstream medier.

Det finnes en klar korrelasjon mellom medienes troverdighet og den økonomiske tilbakegangen. Folk søker autentisk informasjon, og det er åpenbart at dette er grunnen til at alternative plattformer som Document har vokst. De praktiserer en åpen og ærlig journalistikk – det menneskelige behovet for sannhet er universelt, og folk er villige til å betale for det.

I dagens samfunn er det vanskelig å se hvordan mange journalister har utviklet en relasjon til sannheten som er mer preget av ideologisk overbevisning enn av objektiv rapportering. Det ser ut til å være et virus av relativisme som har infiltrert hele medielandskapet, der fakta blir relative og virkeligheten skapes av narrativer. Den dystopiske utviklingen innen "wokekulturen" og postmodernisme underminerer ikke bare journalistikken, men svekker også tilliten til vitenskap og faktabasert diskurs.

Mediene har mistet styringen på ordskiftet, og dette fører til en stadig mer polariserte samfunn hvor dyptgående, nyansert debatt blir erstattet av hersketeknikker og misinformasjon. Journalister som tør å utfordre den rådende diskursen, blir ofte utsatt for stigmatisering og utestengelse.

I lys av det akutte behovet for en gjennoppretting av tilliten til journalistikken, må mediene ta til fornuft og innse at de må gå tilbake til røttene; rapportering basert på ærlig, nøyaktig informasjon. Dette kan være den eneste veien ut av den nåværende krisen, og vi må håpe at konsernmediene tar grep før det er for sent.

Det vil kreve mot, men sannheten må gjenopprettes for at journalistikken skal kunne blomstre igjen. Journalistikkens fremtid avhenger av evnen til å anerkjenne og konfrontere de ideologiske fallene som har ført til dette sammenbruddet.