Kongsberg Gruppen har opplevd en fantastisk økonomisk vekst de siste årene, med aksjekursen som har doblet seg flere ganger. Selskapet forventer fortsatt stor omsetningsvekst, men den geopolitisk spente situasjonen, særlig med krigen i Ukraina, kan føre til en økt etterspørsel etter deres produkter, ettersom europeiske nasjoner prioriterer å styrke sine forsvar. Denne utviklingen har resultert i rekordstore bonuser for konserntoppene, der de åtte lederne i selskapet har fått tildelt 14 millioner kroner i bonuser for 2024. Dette utgjør en sjokkerende 46 prosent av årslønnen, som nesten dobler det som regjeringen anser som maksgrensen for bonusutbetalinger.

Den omstridte bonusstrukturen har ført til at Kongsberg Gruppen og deres styreleder Eivind Reiten, som har ledet selskapet siden 2017, har måttet forsvare seg overfor næringsminister Cecilie Myrseth (Ap). I motsetning til andre børsnoterte selskaper, som Telenor og Equinor, har KOG-styret valgt å ikke gå i dialog med regjeringen om moderasjon av topplederlønningene, noe som har ført dem inn i en turbulens med politiske konsekvenser.

Reiten, med bakgrunn fra både næringsliv og politikk som tidligere Senterparti-politiker, viser liten vilje til å følge Ap-regjeringens retningslinjer. Siden regjeringsskiftet i 2021 har verdien av statens aksjer i Kongsberg økt fra rundt 20 milliarder til over 135 milliarder kroner, men spørsmålet er nå hvor lenge dette kan fortsette uten politisk innblanding.

På generalforsamlingen i mai må styret foreslå nye retningslinjer for lederlønninger, og Nærings- og fiskeridepartementet har allerede signalisert hva de forventer av vedtak. Dette kan utløse en maktkamp i selskapet, der styret må avgjøre om de vil tilpasse seg departementets retningslinjer, eller om de vil opprettholde sin nåværende praksis.

Som et internasjonalt selskap med statlig eierskap, er det essensielt at styret handler uavhengig. Dersom politiske føringer får for stor innflytelse, kan dette true kvaliteten på styrets beslutninger og selskapets langsiktige utvikling. Det er kritisk at styret fokuserer på å ivareta selskapets interesser fremfor kortsiktig populistisk politikk, spesielt i et valgår som dette. Hvis politiske hensyn tvinges gjennom, kan vi stå overfor en situasjon der en kompetent styreleder må gå av, noe som ville vært en stor bekymring for selskapets fremtid.