Selv om anmeldelsene av spill på Gamer.no er begrenset til én per tittel, er vi en mangfoldig redaksjon som hver har sin unike smak og erfaring. Dette gir rom for mange interessante diskusjoner, men noen ganger kan uenighetene bli intense. Som i tilfellet der en av våre skribenter ga en anmeldelse av et spill 6/10. Jeg sier ikke hvem.

Men i dag handler det om et annet 6/10-spill: Assassin's Creed Shadows. Dette spillet har fått meg til å reflektere over hvordan mine meninger kan variere sterkt fra min kollega Håvard Ruud. Det gir meg anledning til å ta opp et alternativt synspunkt om dette nyeste tilskuddet til den langvarige serien, som mange kanskje har mistet interessen for.

Utvikleren Ubisoft har i mange år slitt med å fornye Assassin's Creed-serien. Med over 18 år på baken har presset vokst for å levere innovasjon, men mange spill har blitt kritisert for å være repetitive og for å falle inn i «mer er mer»-fellen. Likevel kan det virke som Ubisoft faktisk tror at det de tilbyr er det folk ønsker – en gimmick med konstant overflod av innhold, som kan virke murrende.

Personlig var jeg ikke spesielt spent på Assassin’s Creed Shadows da det ble annonsert. Jeg følte meg mettet etter så mange titler av den samme typen, og merket at jeg var skeptisk til om Ubisoft kunne tilby noe mer interessant enn det Sucker Punch gjorde med Ghost of Tsushima i 2020.

Men jeg ble positivt overrasket! Shadows har klart å overraske meg med dybde og kompleksitet.

En ny tilnærming til historiefortelling

Siden 2012 har Assassin’s Creed serien slitt med å fortelle historier som virkelig engasjerer. Unntaket har vært karakterer som Bayek fra Origins. Nå, med Shadows, får vi introdusert Naoe og Yasuke – to karakterer som sammen skaper et unikt narrativ. Gjennom deres opplevelser får vi innblikk i det personlige, samtidig som vi fordyper oss i den historiske konteksten av Sengoku-perioden i Japan.

Det er ikke minst interessant å følge med på Oda Nobunaga og historiske rivaler, men det som virkelig fanger oppmerksomheten er persondramene rundt Naoe og Yasuke. Deres unike bakgrunner og motiver til å samhandle gir dybde til fortellingen, noe som sett i lys av den mer overfladiske karakterutviklingen i tidligere titler, er en stor forbedring.

Graphikk og detaljfokus

Grafikken i Assassin's Creed Shadows er nyskapende. Ubisoft har gjort store fremskritt med sitt grafiske motor, hvilket gjør at vi ser en imponerende visuell fremstilling av både karakterer og miljøer. Fra blomstrende kirsebærtrær til nostalgiske landsbyer, gir spillet oss muligheten til å oppleve Japan på en ny måte. Det er som et kjærlighetsbrev til landet, og immersjonen styrkes av at jeg spiller på japansk, som kan gi en mer autentisk opplevelse.

Dynamikken mellom Naoe og Yasuke er en annen styrke. Deres interaksjoner gir oss muligheten til å se hvordan de utvikler seg fra fiender til allierte, og hvordan de støtter hverandre gjennom utfordringer. Dette er ikke bare en mekanikk i gameplay, men et meningsfylt element i fortellingen.

Det er tydelig at Ubisoft har gjort en innsats for å sørge for at Naoe og Yasuke er distinkte karakterer. Naoe opererer som en snikermorder som er i stand til å bruke skyggene til sin fordel, mens Yasuke fungerer som en kraftfull kriger, med styrke og mot, men også en viktig sekvens som gir oss dybde til karakterene sine historier.

Sammen skaper de en balanse mellom stealth og direkte konfrontasjoner. Dette er mye mer enn bare en gimmick; det er kjernen av gameplayet som gjør det engasjerende.

En ny æra for Assassin's Creed?

Serien har vært kjent for sitt fokus på storslåtte hendelser, fra kriger i Karibia til vikingtokter. Med Shadows skifter Ubisoft fokus til de mer stille og personlige øyeblikkene, og gir spillerne rom til å utforske karakterer på et dypere nivå. Dette kan være det som faktisk gjenoppliver min interesse for serien. Jeg ser at Ubisoft endelig tør å ta sjanser med fortellingen og gameplayet, og det er imponerende.

Selv om ikke alt er perfekt, og kontrollsystemene til tider kan virke kjent, føler jeg at Ubisoft virkelig har tatt store skritt fremover. Jeg sitter igjen med en følelse av optimisme for fremtidige titler i serien; det er absolutt et nytt kapittel som kan markere en større endring for Assassin's Creed.

Konklusjon

Assassin's Creed Shadows er mer enn bare en ny utgivelse; det er et bevis på hvordan Ubisoft kan utvikle en hel serie med hjertelag, dybde og karakter. Den kombinerer narrativ styrke med forbedret gameplay som gir et friskt pust til en serie som mange har vært trette av. Det er ingen tvil om at dette kan være begynnelsen på noe stort, og andre spillutviklere kan lære mye av hva Shadows har oppnådd. Jeg håper at Ubisoft fortsetter å presse grensene i fremtiden, for etter å ha opplevd dette lille miraklet, kan jeg ikke vente på hva som kommer herfra!