I 2023 iverksatte barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) en omfattende granskning av norsk adopsjonshistorie for å utforske om norske myndigheter hadde tilstrekkelig kontroll med utenlandsadopsjoner. Granskningen ble utløst av en rekke sjokkerende avsløringer i media, med vekt på adopsjoner fra Colombia og Ecuador.

Nylig ble rapporten som omhandler disse to landene offentliggjort, og den inneholder alvorlig kritikk av både norske myndigheter og organisasjonen Adopsjonsforum. Spesielt peker rapporten på at mødre kan ha blitt presset til å gi fra seg sine barn for adopsjon, samt problematikken rundt store donasjoner til private barnehjem i Colombia, som kan ha påvirket adopsjonsprosessen negativt.

Adopsjonsforum får kritikk for manglende informasjonsflyt til norske myndigheter om disse økonomiske forholdene. Kjersti Toppe bemerker at situasjonen viser et klart behov for en grundigere gjennomgang av adopsjonsprosessene.

Den daglige lederen av Adopsjonsforum, Sidsel Aas, har offentlig beklaget, og hevder at de tar funnene på største alvor. "Dette skulle aldri ha skjedd," sier hun, og lover å være åpne om situasjonen samt å gjøre all dokumentasjon tilgjengelig.

Avdekket kidnapping

Granskningen avdekket også at én adopsjon fra Ecuador var resultat av kidnapping. Rapporten indikerer at det var flere muligheter for feil i adopsjoner fra barnehjemmet Amparo y Hogar i løpet av 1980-tallet. Norske myndigheter ble kritisert for at de ikke tok sterkere grep da en lokal kontaktperson ble arrestert i forbindelse med disse adopsjonene.

Mange kan huske tidligere tilfeller hvor barn ble stjålet fra mødrene, som i tilfellet med Luz Marina Palomino Montaño, som fikk beskjed om at hennes datter var død, mens hun i virkeligheten ble adoptert til Norge.

Regjeringen har nå uttalt at de ønsker å opplyse hvordan adopsjoner faktisk har gått for seg, for å lære av det som har skjedd, og en fullstendig granskingsrapport er ventet i desember.

Adopsjon i endring

Colombia har vært en av de mest populære nasjonene for adopsjon i Norge, med over 4000 barn adoptert fra landet. Med den økende mistanken om uetiske praksiser, er det nå et press for å stanse alle utenlandsadopsjoner midlertidig inntil ytterligere undersøkelser er gjennomført. Dette har fått støtte fra flere hold, men statsråd Toppe har avvist forslagene om interim stans, og ønsker i stedet å styrke kontrollene mens adopsjonsprosessene granskes.

I Norge finnes det tre kjente organisasjoner som formidler utenlandsadopsjoner: Verdens Barn, InorAdopt og Adopsjonsforum. Disse foreningene har i de siste årene opplevd en betydelig nedgang i tillatelsene sine fra norske myndigheter, men Adopsjonsforums tillatelse til å formidle adopsjoner fra Colombia ble fornyet i fjor. Spørsmålet som mange stiller seg nå er: Hvordan kan norske myndigheter sikre trygghet og etikk hvis uregelmessigheter fortsatt tilsynelatende oppstår?