Mens USA distanserer seg fra klimaforpliktelser, tar Kina grep om fornybar energi i utviklingsland. Eksperter peker på dette som en utvikling verdt å følge med på.

Kina leder an i produksjonen av solceller, vindturbiner og flere kritiske mineraler. De har også blitt verdensledende innen elbiler og batteriteknologi, og det ser ikke ut til å stoppe der, ifølge Kelly Ke-Shu Chen, seniorøkonom i DNB Markets.

Nylig lanserte kinesiske myndigheter et betydelig statlig fond for å støtte oppstartsbedrifter innen hydrogen, energilagring og kunstig intelligens.

– Dette viser at Kina er fast besluttet på å fremme teknologiutvikling innen energi, sier Chen.

Mens USA innfører tollsatser mot nesten alle land og trekker seg fra Parisavtalen, styrker Kina sin posisjon. Under et nylig møte om klimaforhandlingene i Berlin, erfarte Klimaminister Andreas Bjelland-Eriksen at Kina tar en mer konstruktiv rolle.

Kina har rolle som global leder, og gjennom sitt «Belt and Road»-initiativ ruller landet ut fornybar energi i mange utviklingsland. Chen påpeker at det er særlig interessant å observere hvordan dette utspiller seg i Afrika etter at USA trakk sin USAID-støtte.

Hun bemerker at Kinas satsing på ren energi er i tråd med behovene i utviklingsland, til tross for at deres bistandsbudsjett for øyeblikket kun er på 80 milliarder kroner.

Når det kommer til hvorfor Kina har blitt så dominerende innen fornybar energi, identifiserer Chen landets langsiktige og forutsigbare industripolitikk som en nøkkelfaktor. I mange år har det vært lite variasjon i Kinas tilnærming.

Kinas dominans er også bekymringsfullt for Europa. En rapport fra den europeiske tenketanken Bruegel advarer om at vestlige land i økende grad blir avhengige av teknologioverføring fra Kina, spesielt innen sol- og batteriteknologi. Eksemplet med Northvolt, som gikk konkurs, belyser hvordan selv de mest lovende selskaper i Europa sliter med å konkurrere med Kina.

Kelly Chen minner om at Europa fortsatt har kapasitet til å produsere sin egen teknologi innen fornybar energi og AI, men det kommer til en høyere pris og i dårligere kvalitet.

I fjor innførte EU nye regler for å redusere avhengigheten av individuelle land i kritisk energiteknologi, en strategi som kan vise seg utfordrende når Kina allerede har en sterk posisjon.

Selv om Kina satser på fornybar energi, er de også verdens største forurensende nasjon, med 32 prosent av de globale utslippene, ifølge Global Carbon Project.

Samtidig blir nye kullprosjekter stadig utviklet, noe som skaper et paradoks der Kina investerer i både grønn teknologi og forurensende energikilder.

Kina satser på å dominere hele verdikjeder, inkludert bilindustrien, hvor to av de ledende elbilprodusentene i dag er kinesiske.

Dette reiser spørsmål om hva Kinas fremvekst betyr for resten av verden, spesielt for vestlige nasjoner. Kan de klare å konkurrere, eller vil Kinas forsprang bli umulig å ta igjen?

For å unngå alvorlige klimaendringer, må energiomstillingen fremdrives raskt, og man må utnytte tilgjengelig teknologi i markedet. Å utvikle egen teknologi tar tid og koster mer, noe som skaper et dilemma for mange myndigheter.