Mens USA trekker seg fra klimaforpliktelser, intensiverer Kina sin satsing på fornybar energi i utviklingsland. Makroanalytikere advarer oss: dette er noe vi må følge med på.

Kina er nå verdensleder i produksjonen av både solceller og vindturbiner, i tillegg til flere essensielle mineraler som er nødvendige for grønn teknologi.

De er også i front innen elbiler og batteriteknologi, med en vekst og innovasjon som ser ut til å fortsette. Ifølge Kelly Ke-Shu Chen, seniorøkonom i DNB Markets, vil Kinas satsing på ren energi og teknologi bare bli sterkere, da de nylig har opprettet et omfattende statlig fond for å støtte oppstartsbedrifter innen hydrogen, energilagring og kunstig intelligens.

Kina vil ta lederansvar i kampen mot klimaendringer, og dette ble tydelig under klimaforhandlingene nylig, hvor den kinesiske delegasjonen inntok en konstruktiv rolle. Dette er et skifte i oppfatningen av Kina, som nå tilbyr seg å være delaktig i å finne løsninger for global oppvarming.

Gjennom «Belt and Road»-initiativet har Kina investert i fornybare energikilder i mange utviklingsland, noe som kan bli avgjørende for land som nå mangler støtte etter at USA har trukket tilbake sin bistand. Chen påpeker at Kinas fokus på fornybar energi er nært knyttet til behovene i disse regionene, og bemerker at bistandsbudsjettet i Norge, for eksempel, kun er på 80 milliarder kroner.

Hvorfor har da Kina oppnådd en slik posisjon innen fornybar energi? Ifølge Chen beror det på landets forutsigbare industripolitikk, som har vært konsekvent over mange år, i motsetning til den ustabiliteten man ofte ser i vestlige land. Som et eksempel nevner hun USA’s variable engasjement i Paris-avtalen.

Dessverre taper europeiske land terreng i denne kampen. En rapport fra den europeiske tenketanken Bruegel viser at mange vestlige land er avhengige av teknologioverføring fra Kina, spesielt innen sol- og batteriteknologi. Eksemplet med Northvolt, som gikk konkurs til tross for betydelige investeringer, viser at selv de mest lovende selskapene i Europa sliter med å konkurrere.

Men Europa har fortsatt muligheter, ifølge Chen. EU har allerede innført nye regelverk for å redusere avhengigheten av enkeltland når det gjelder kritiske energikilder. Kinas dominans i mineralraffinering gjenspeiler også den strategiske utfordringen vesten står overfor.

Til tross for en ekspansiv grønn satsing, er det fortsatt en realitet at Kina er verdens største forurenser, og stod for 32 prosent av de globale utslippene i fjor, ifølge Global Carbon Project. Samtidig som landet investerer i klimateknologi, fortsetter byggingen av kullkraftverk.

Klimaforsker Bjørn Samset uttrykker bekymring for denne dualiteten i Kinas strategi og hvilke implikasjoner den har for klimaet globalt. Hva betyr dette for resten av verden, og hvor raskt må vi tilpasse oss? Spørsmålet er hvor mye tid vi har til å unngå de alvorligste klimaendringene. Effektiv energiomstilling krever hurtighet, og det å utvikle ny teknologi internt kan være både tidkrevende og kostbart. Dette representerer en betydelig avveining som myndigheter over hele verden må ta i betraktning.