Tross sterke vestlige sanksjoner og restriksjoner, ser det ut til at Russland under ledelse av president Vladimir Putin fortsetter med planer om å utvikle sjøveien i nord som en viktig internasjonal handelsrute.

Ifølge en oversikt fra Senteret for transport i nord ved Nord universitet (CHNL), er det pr. 20. september registrert 67 transporter gjennom den nordlige sjøruten i år, med nesten 2 millioner tonn varer fraktet.

I 2023 er det forventet at frakten vil overstige 2,5 millioner tonn. Med flere måneder igjen av sesongen, kan dette tallet lett bli enda høyere, spesielt med hensyn til at det kan skje transporter som ikke registreres.

Samtidig er eksporten av russisk flytende LNG-gass i full gang, noe som i liten grad påvirkes av vestlige sanksjoner.

Det er også rapportert om såkalt «spoofing» av AIS-systemet for skipstrafikk, hvor hele distansen til fartøyet ikke registreres i internasjonale databaser. Dette skaper bekymringer for sikkerheten i området, særlig ettersom det benyttes skip i farer med is som kanskje ikke bør være der.

Krigen i Ukraina har dramatisk endret global handel, særlig når det gjelder transport mellom Kina og Russland. Handelen mellom landene har nesten doblet seg siden 2020, drevet av en økning i eksporten av råvarer som olje. Sanksjonene har stengt markedet for sjøtransport i Vesten, og dette presser Russland til å finne nye veier for sine ressurser.

Seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens institutt påpeker at lange transportavstander og økte kostnader ved å frakte olje til Kina kan utfordre lønnsomheten for Russland. I år har det vært 13 olje-transporter fra nordlige Russland til Kina, som utgjør over 1,33 millioner tonn råolje. Kosten ved å transportere olje fra havner som Murmansk via den nordlige ruten er betydelig.

En ny utvikling dette året er at russiske oljetankere fra Priarzlomnaja-plattformen i Petsjorahavet nå går direkte til Kina. Dette vekker bekymringer om sikkerheten, spesielt siden Russland mangler tilstrekkelig med større tankskip som er designet for isete farvann.

Videre er det også verdt å nevne at forsøket på å sende varer fra land som Sør-Korea og Japan via den nordlige sjøruten til Europa praktisk talt er blitt stoppet. Handelsvolumet med råvarer til Kina dominerer nå trafikken gjennom den nordlige sjøveien. Dette inkluderer også 13 skip som har fraktet containerlast fra Kina til Russland, hvorav tre av disse har seilt langs norskekysten til St. Petersburg.

Alt i alt står vi overfor en utvikling av den nordlige sjøruten som kan ha vidtrekkende konsekvenser for internasjonal handel og geopolitikk i tiden fremover.