Da Donald Trump regjerte i sin første periode, ble forholdet mellom Kina og USA preget av hurtige endringer, dominert av handelskrig og tense diskusjoner om Taiwan.

Det som startet som en tilsynelatende vennskapelig relasjon mellom Trump og Kinas president Xi Jinping, utviklet seg raskt til fiendskap, spesielt etter at Trump beskyldte Kina for COVID-19-pandemien og henviste til viruset som «det kinesiske viruset».

Nå som Trump er tilbake i Det hvite hus, ser kinesiske myndigheter ut til å forberede seg på en ny runde med sterkt politisk og økonomisk press i form av forhøyede tollsatser og krass retorikk.

Ifølge Zhao Minghao, professor i internasjonale relasjoner ved Fudan-universitetet i Shanghai, er Kina bedre rustet til denne situasjonen enn sist. Trump er ikke lenger en ukjent skikkelse for kinesiske ledere, og dermed vil de trolig tilpasse sin kommunikasjon og strategi for å navigere situasjonen på en smidigere måte.

Kina har de siste årene utvidet sitt samarbeid med flere land og regioner, som Russland, Afrika, Latin-Amerika og Sørøst-Asia, for å motvirke avhengigheten av USA. I tillegg har de tatt skritt for å redusere avhengigheten av amerikansk teknologi, på bakgrunn av strenge amerikanske restriksjoner.

Likevel kan det bli utfordrende for kinesisk økonomi hvis Trump gjennomfører sin plan om å innføre 60 prosent toll på kinesiske varer. Kina eksporterer varer for over 400 milliarder dollar til USA årlig, og et stort tap kan ha alvorlige konsekvenser, spesielt siden kinesisk økonomi allerede sliter med høy ungdomsledighet og en krise i boligmarkedet.

Dessuten kan Kinas aldrende befolkning og befolkningsnedgang skape ytterligere ustabilitet og sårbarhet i møte med amerikanske straffetiltak.

Begge parter har uttrykt et ønske om samarbeid. Både Xi Jinping og Kinas ambassadør i USA, Xie Feng, har fremhevet betydningen av dialog for begge lands interesser. Samtidig kan kinesiske myndigheter vurdere hardere mottiltak hvis Trump velger å gjennomføre strenge tiltak.

Analytiker Joe Mazur ved Trivium China advarer om at en aggressiv respons fra Kina skulle kunne ramme amerikanske selskaper som McDonald's og Starbucks, som har hatt betydelig vekst i Kina de siste årene.

I Trumps forrige periode viste de høyere tollsatser at Kina måtte gi etter ved forhandlingsbordet og love å styrke beskyttelse av amerikanske immaterielle rettigheter, samt øke import av amerikanske varer.

Med Ukraina-krigen som et nytt element, kan Trump muligens trenge Xi Jinpings assistanse for å oppnå en fredsløsning. Kina har nå en unik posisjon som handelspartner for både Russland og Ukraina, noe som kan muliggjøre en mer aktiv rolle i fredsforhandlingene.

Forholdet mellom USA og Kina er allerede utfordrende, men det kan ta helt nye vendinger dersom Trump insisterer på å bruke Taiwan-spørsmålet som forhandlingskort. Mens Biden-administrasjonen har uttrykt vilje til å forsvare Taiwan militært, har Trump uttalt at militær makt kanskje ikke er nødvendig og har til og med antydet at Taiwan burde betale for beskyttelse.

Taiwan spiller en viktig rolle i den globale halvlederproduksjonen, med nesten 90 prosent av de mest avanserte databrikkene som stammer fra den selvstyrte øya. Denne strategiske betydningen for USA og Kina spesielt setter Taiwan i sentrum av maktspill og internasjonale forhandlinger.