Karin Fossum, kjent som Norges krimdronning, fyller 70 år denne uken. Med to gylne Riverton-revolvere og tre nominasjoner til Norges mest prestisjefylte krimpris, har hennes bøker blitt utgitt i hele 35 land og flere av dem er blitt filmatisert.

I forbindelse med jubileet slipper Cappelen Damm et nyskrevet essay der Fossum gir leserne et sjeldent innblikk i sin kreative prosess. Essayet, betitlet «Den redde morderen – Forbrytelsen og skriften», avslører hvordan Fossums fascinasjon for kriminalitet ble vekket allerede i barndommen.

I essayet forteller hun om sitt første møte med kriminaliteten, som skjedde gjennom Dagsrevyen. "Min interesse for forbryteren og forbrytelsen ble tent da jeg som barn så Dagsrevyen på et svart-hvitt TV. Som barn var utvalget av programmer begrenset, og jeg tilbrakte derfor kvelder med nyheter. En kveld så jeg en rettssak i USA, der en mann ble dømt for å ha drept sin kone," deler hun.

Fossum beskriver hvordan hun og broren reagerte på innslaget, og hennes sterke overbevisning om at den dømte lyver for å skjule sannheten om sine handlinger. Hun ble også dypt påvirket av nyhetsinnslagene om Carl Jacob Schnitler, som drepte den unge jenta Rita, da hun var åtte år gammel. "Den forbrytelsen festet seg i min hukommelse," sier hun.

Fossum forklarer også hvordan hun finner rytmen i sitt skrivearbeid. "Hvis jeg ikke finner rytmen, blir det ingen roman," bemerker hun. Hennes litterære debut kom som 20-åring med diktsamlingen «Kanskje i morgen», som vant Tarjei Vesaas' debutantpris. Siden da har hun skrevet mange bøker, men det er spesielt de 15 krimbøkene som omhandler Konrad Sejer som har fått mest oppmerksomhet. Den første i serien, «Evas øye», kom ut i 1995, og den siste, «Bakom synger døden», ble utgitt i 2020.

Den ferskeste romanen hennes, «I begynnelsen var mørket», ble utgitt tidligere i år og er den fjerde boken om drapsetterforskeren Eddie Feber.

Fossum forklarer at hennes skriveprosess er sentrert rundt menneskene bak forbrytelsene. "Forbrytelsen blir en anledning for meg til å utforske karakterene," sier hun, og peker på hvordan hver enkelt person har sine indre kamper og sårbarheter. Hun beskriver menneskeheten som et skattkammer for en forfatter, og mener at i selv den mest usynlige eksistens kan det skjule seg forbløffende historier.