
Kapselendoskopi vs. Koloskopi: Den Store Sammenligningen
2025-04-07
Forfatter: Lars
Koloskopi er ansett som gullstandarden for diagnostisering av kolorektal kreft, pre-maligne polypper og inflammasjon. Selv om koloskopi er en invasiv prosedyre, er risikoen for komplikasjoner som blødning, perforering og infeksjon sjelden. Den krevende naturen av koloskopi betyr imidlertid at det krever dyktige endoskopører og nødvendige ressurser for pasientovervåking. Det er også verdt å merke seg at mange av disse undersøkelsene ofte viser normale funn, noe som kan føre til spørsmål om effektiviteten ved rutinemessig screening.
I Storbritannia har etterspørselen etter koloskopi økt så mye at den har oversteget kapasiteten, noe som skaper betydelige forsinkelser i diagnose og behandling. Som et alternativ har CT-kolografi blitt introdusert, men det innebærer en viss strålebelastning og er vanligvis reservert for pasienter der koloskopi ikke kan utføres.
Kapselendoskopi av kolon er en lovende, ikke-invasiv metode som tilbyr pasientene en mer komfortabel opplevelse og krever færre ressurser, noe som kan være essensielt i en tid med hektiske helsesystemer. Sensitiviteten til kapselendoskopi for å oppdage polypper som er 10 mm eller større er estimert til 88 %. Dette kan være en game-changer for pasienter som opplever vanskeligheter med tradisjonelle prosedyrer.
NICE i Storbritannia har anbefalt at pasienter med en fekal immunokjemisk test (FIT) ≥ 10 μg Hb/g feces bør henvises til enten koloskopi eller CT-kolografi. Grensen for henvisning er nå hevet til FIT > 100 μg Hb/g på grunn av ressurssituasjonen. Med mål om å unngå forsinket diagnose av kolorektal kreft, bør kapselendoskopi vurderes for pasienter i risiko (FIT 10-100 μg Hb/g).
En stor multisenterstudie fra Storbritannia, publisert i Alimentary Pharmacology and Therapeutics, undersøkte sikkerheten og den diagnostiske nøyaktigheten av kapselendoskopi. Studien inkluderte pasienter med mistanke om kolorektal kreft, med FIT ≤ 100 μg Hb/g feces. Deltakerne fikk tilbud om å gjennomgå enten kapselendoskopi (n=4878), koloskopi (n=5025) eller CT-kolografi (n=466). Forskerne utførte en sammenligning av resultatene mellom de som måtte gjennomgå kolorektal endoskopi etter kapselendoskopi.
Overraskende nok ble kapselendoskopi godt tolerert av 98 % av pasientene, og alle svulster ble identifisert hos pasienter med kolorektal kreft når undersøkelsen ble gjennomført grundig. Flere polypper som var 10 mm eller større, samt de på 6-9 mm, ble også oppdaget i større grad ved kapselendoskopi sammenlignet med koloskopi eller CT-kolografi.
Selv om fullføringsgraden for kapselendoskopi (74 %) og adekvat rensing før prosedyren (74 %) var lavere enn for koloskopi og CT-kolografi (begge 88 %), viste kapselendoskopi seg å være en nyttig metode som filterfunksjon for 86 % av pasientene. Forskerne konkluderte med at kapselendoskopi er en trygg og effektiv metode for å diagnostisere kolorektal sykdom.
Ved mistanke om kolorektal kreft mener forskerne at kapselendoskopi kan være et verdifullt supplement til tradisjonelle metoder, og at det kan tilføre nødvendig kapasitet i en utfordrende tid for helsevesenet. Er dette fremtiden for kolorektal screening? Det ser ut til at kapselendoskopi vil spille en stadig viktigere rolle!