Innledning

Fallende inflasjon, flere rentekutt i sikte, og reallønnvekst gir håp om at europeerne kanskje ikke trenger å møte et vanskelig 2025, ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Optimisme i møte med pessimistiske spådommer

– Jeg tror det er lite sannsynlig at situasjonen blir verre enn folks forventninger, faktisk kan det bli bedre, sier Andreassen i et intervju.

Det har vært mye pessimistiske spådommer rundt Europas økonomiske fremtid i det siste. Flere industriaktører har annonsert kostnadskutt og jobbkutt som en respons på svake veksttall.

Situasjonen i Europa

Men hvor ille står det egentlig til i Europa? Andreassen mener ikke situasjonen er så kritisk som mange tror.

– Inflasjonen er på vei ned, sentralbanken har begynt å kutte rentene, vi ser reallønnvekst, forbrukertilliten nærmer seg normale nivåer, og detaljhandelen er i ferd med å komme seg på fote igjen, bemerker han.

Utfordringer fremover

Andreassen påpeker at energisituasjonen i Europa fortsatt er en stor utfordring, særlig etter Russlands invasjon av Ukraina som førte til høyere energipriser enn normalt.

– Krigen i Ukraina har medført tap av 8 prosent av energiforsyningen som Europa normalt fikk fra Russland, noe som har skapt betydelige problemer. Energiprisene i Europa er fortsatt høyere enn globale gjennomsnitt, sier han.

Energikilder og fremtidsutsikter

Russisk gass er fortsatt ikke tilbake, og flere atomkraftverk har blitt stengt. Imidlertid påpeker Andreassen at energiinvesteringer øker i Europa og at fremtidspriser på energi, selv om de er høyere enn tidligere nivåer, ikke er like ekstreme som i 2022 og 2023.

Han tror det kan være et bedre lys på horisonten for Europa innen 2025.

– Det er en mulighet for at situasjonen i Ukraina vil endre seg, og at vi kan se en etterspørsel fra gjenoppbyggingen i regionen. Jeg forventer ikke at den russiske gassen vil komme tilbake, men det vil ikke være mindre av den heller. Rentene kan potensielt bli kuttet ytterligere tre til fire ganger, sier han.

Konkurranseevne og strukturelle problemer

Flere utfordringer

Ifølge rapporter fra tidligere sentralbanksjef i Den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, risikerer Europa å tape konkurranseevne mot Kina og USA, samtidig som verdenshandelen bremser opp i møte med hurtige teknologiske endringer.

– Europa er den største utsatte økonomien for disse endringene, uttalte Draghi.

Den tyske sjeføkonomen Carsten Brzeski fra ING Bank uttrykte i et intervju bekymringer for Europas tapte konkurranseevne i industrien.

Faktorer som kan påvirke Europa

Andreassen nevner også at enkelte faktorer kan bekymre Europa i året som kommer: Strenge reguleringer i enkelte sektorer, politisk ustabilitet, spesielt i Frankrike og Tyskland, og en krevende energisituasjon.

Finanspolitikk og arbeidsmarkedet

Ekstrem finanspolitikk

Ifølge Andreassen har vekstpotensialet i Europa vært bare litt lavere enn i USA, hovedsakelig fordi amerikanerne jobber flere timer.

– Arbeidstiden er redusert i Europa, noe som kan diskuteres, men amerikanerne har høyere levestandard fordi de jobber mer. Forskjellene er imidlertid ikke så store, sier han.

Han kritiserer USAs ekstremt stimulerende finanspolitikk, som aldri tidligere har blitt sett i en så sterk økonomi.

– Aldri før har staten bidratt så mye til økt etterspørsel, sier Andreassen.

Konklusjon

Sammenlignet med USA har Europa vært mer restriktiv med hensyn til budsjettunderskudd og statsgjeld, selv om land som Frankrike har høy gjeld. I Frankrike har statsgjelden nå nådd 112 prosent av BNP.

Andreassen avslutter med å si at Europa har klart å holde statsfinansene i bedre stand enn USA, til tross for høyere sysselsetting i Europa, selv om arbeidsledigheten i USA er lavere enn i eurosonen.