Verden

Kan dommeren som sa nei bli ny leder for Den internasjonale domstolen?

2025-01-16

Forfatter: Jakob

Den internasjonale domstolen (ICJ) fungerer som FNs juridiske hovedorgan, der den kun behandler saker mellom stater. I spissen for ICJ, som holder til i Haag, Nederland, sittende med 15 dommere, har Nawaf Salam vært i lederposisjon siden 2022. Nå har han imidlertid blitt utnevnt til statsminister i Libanon av den nye presidenten Joseph Aoun.

Med dette å se frem til, kan Julia Sebutinde fra Uganda overta hans stilling i domstolen, ifølge rapporter fra Israel Hayom.

Sørafrikansk sak mot Israel

Den 29. desember 2023 reiste Sør-Afrika en sak mot Israel ved ICJ, og ba retten om å beordre Israel til å avslutte militære handlinger i Gazastripen og beskytte innbyggerne mot det de betegner som folkemord. I januar 2024 presenterte Israel sitt forsvar og hevdet de ikke hadde initiert krigen.

Salam argumenterte i mai 2024 for at Israel måtte overholde Folkemordkonvensjonen og straks stanse all militær aktivitet i Rafah-området, som kunne sette livene til palestinerne i Gaza i alvorlig fare.

Sebutinde brøt med flertallet

Dommer Julia Sebutinde, som er den første afrikanske kvinnen til å sitte i ICJ, fikk oppmerksomhet da hun som eneste dommer stemte mot flertallet i Sør-Afrikas sak mot Israel under behandlingen i 2023.

Født i 1954, er hun nå i sin andre periode i ICJ. Hun ble utnevnt til visepresident samtidig som Nawaf Salam ble valgt til president i februar 2024, noe som markerer en betydelig utvikling for både kvinner og afrikanske representanter i internasjonal jus.

Del av en større konflikt

I mai 2024 uttalte Sebutinde i FN-domstolen at de militære operasjonene til Israel i Rafah var en del av en større konflikt som startet med Hamas’ angrep på israelsk territorium i oktober 2023. Hun understreket at Israels tiltak kunne misforstås som en ensidig våpenhvile, noe som bare ville begrense deres legitime militære respons, mens gruppen som Hamas fortsatt kunne angripe uten konsekvenser.

Hun advarte også om at dette kunne gå på bekostning av sikkerheten til de over 100 gislene som var holdt av Hamas, som nekter å løslate dem uavhengig av konsekvensene. Med den internasjonale oppmerksomheten rettet mot denne konflikten, er det avgjørende å se på både de juridiske og humanitære implikasjonene av denne saken.