Slakteribransjen i USA har lenge vært kjent som en av de mest risikofylte bransjene, der ansatte skader seg betydelig oftere enn andre arbeidere. Det er ikke uvanlig at arbeidere ender opp med alvorlige skader, inkludert amputasjoner.

Nå ønsker den amerikanske landbruksministeren Brooke Rollins å redusere det hun omtaler som 'unødvendig byråkrati' i slakteriene. Ifølge Vox har denne planen fått fagforeninger til å uttrykke bekymring for at dette vil skape enda farligere arbeidsforhold i en allerede høy-risiko industri.

For å øke effektiviteten i slakteriene ønsker myndighetene å skru opp hastigheten på samlebåndene. For kyllinger er den nåværende fartsgrensen 140 kyllinger i minuttet, og for svin er den 1.106 griser i timen. I tidligere administrasjoner har det blitt forsøkt å øke hastigheten ytterligere; for eksempel fikk over 50 kyllingslakterier øke hastigheten til 175 kyllinger i minuttet under Trumps første periode.

Forskning indikerer at det ikke nødvendigvis er en direkte sammenheng mellom hastighet og risiko for skader. Imidlertid viser samme studie at høyere arbeidsbelastning kan føre til muskelsykdommer, noe som allerede er et stort problem i bransjen. Denne bekymringen ser ikke ut til å være prioritert av landbruksdepartementet.

Nye tall viser at i gjennomsnitt blir 27 slakteriarbeidere sendt til sykehus hver eneste dag i USA, og mange av dem ender opp med amputasjoner. Stuart Appelbaum, president i en stor fagforening, advarer om at høyere hastighet utvilsomt vil skade arbeiderne. Faktisk er antallet skader i slakteribransjen mange ganger høyere enn snittet for resten av landet. Det rapporteres også om at bransjen selv i stor grad håndterer rapporteringen av skader, noe som kan føre til underrapportering av faktiske tilstander.

Videre har slakteriarbeidere rapportert om alvorlige problemer som lønnstyveri, rasediskriminering, seksuell trakassering og manglende pauser.

Hvordan står det til med slakteribransjen i Norge? Kommunikasjonssjef Svein-Erik Eide i Kjøtt- og fjærfebuens landsforbund mener at arbeidsforholdene i Norge er betydelig tryggere. "Vi kjenner oss ikke igjen i de amerikanske forholdene. Norsk arbeidsliv er strengt regulert og ordentlig. Å jobbe på slaktelinjer i Norge er ikke farlig, og vi har høye krav til både dyrevelferd og mattrygghet," sier han.

Det er klart at problemene i den amerikanske slakteribransjen kan ha alvorlige konsekvenser for arbeidernes sikkerhet og helse. Med foreslåtte endringer som kan øke risikoen for skader, er det opp til både fagforeningene og myndighetene å kjempe for en tryggere arbeidshverdag for de som jobber i denne kritiske industrien.