I en rettssal i Oslo pågår et avgjørende slag om klimaeffekten av norsk olje og gass. Saken kan bli skjebnesvanger for norsk sokkels fremtid.

Er norsk olje og gass virkelig «ren»?

Bør Norge stoppe søket etter ny olje og gass? Dette er sentrale spørsmål som ble diskutert i Borgarting lagmannsrett forrige uke. Flere miljøorganisasjoner, deriblant Greenpeace Norge og Natur og Ungdom, står på den ene siden av kampen mot staten, som har anket etter å ha tapt i Oslo tingrett.

I fokus for rettssaken er tre olje- og gassprosjekter som organisasjonene mener er ulovlige. Denne saken kan bli en presedens for fremtidige felter.

Rystad Energy, ledet av Jarand Rystad, har vært klart i sitt syn: Å redusere norsk oljeproduksjon vil ikke føre til lavere globale utslipp. Rystad har vitnet med en tung powerpoint-presentasjon som argumenterer for at dersom Norge stopper sin oljeproduksjon, vil etterspørselen bli møtt andre steder - ofte med mer forurensende energikilder.

Samtidig er det flere forskere og aktivister som hevder nettopp det motsatte. Klimaforskere peker på at kutt i oljeproduksjonen i Norge vil ha en positiv effekt på globale klimagassutslipp.

Klimautfordringene er kompliserte, og diskusjonen mellom de to sidene i rettssalen er intense. Torbjørn Kjus, sjeføkonom i Aker BP, følger saken nøye og understreker at norsk gass er en nødvendighet for Europa, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina, som har skapt usikkerhet i gassmarkedet.

Kjus argumenterer med at miljøorganisasjonene må fokusere mer på forbruket av fossil energi, ikke bare produksjonen. "Når du spiser en banan, spiser du egentlig gass", sier han, med henvisning til hvordan gass er avgjørende for produksjonen av kunstgjødsel.

I kontrast til dette står Frode Pleym, lederen av Greenpeace Norge, som kraftfullt kritiserer oljeindustriens påstand om at de arbeider for en bærekraftig fremtid. "Oljeindustrien er på en helt annen planet enn oss andre", sier han. Ifølge Pleym ser det ut til at Norge ignorerer den internasjonale enigheten om å fases ut fossilt brensel.

Samtidig rapporteres det om økte investeringer i fornybar energi i Norge, men spørsmålet er om dette er tilstrekkelig. Flere land i Europa, som Danmark, har allerede vedtatt stans i ny oljeboring, mens Norge ser ut til å fortsette å åpne opp for nye felt.

I retten har også utenlandske eksperter uttalt seg, som Bård Harstad, professor ved Stanford-universitetet, som etterlyser mer fokus på langsiktige løsninger. Han advarer mot å tro at kutt i norsk oljeproduksjon vil uunngåelig føre til økte utslipp globalt. Den langsiktige tilpasningen vil trolig føre til at folk ender opp med å bruke mer energi.

Som saken utvikler seg, ser det ut til at den norske oljedebatten kun vil bli mer intens i årene som kommer. Med nesten 25% av EUs energibehov dekket av norsk gass, er spørsmålet om hvor lenge Norge kan fortsette å være en del av det fossile energimarkedet før det nødvendigvis må omstille seg til grønn energi. Spørsmålet henger dermed i luften: Hvilken fremtid ønsker vi å bygge?

Fremtidige forpliktelser og press for endring

Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 50% innen 2030, noe som vil kreve betydelige endringer i den nåværende olje- og gasspolitikken. I tillegg opplever mange selskaper i bransjen press for mer bærekraftige praksiser og utvikling av grønn teknologi.