Tidlig i 2014, da jeg ble spurt om jeg ville ta over som generalsekretær i NATO, spurte jeg faren min om råd, begynte Stoltenberg i sin avskjedstale med et smil. Han bemerket at hans far sa at det ikke skjedde så mye i NATO, noe som fikk latter til å fylle rommet.

Stoltenberg fremhevet deretter at dette perspektivet raskt ble motbevist av flere hendelser som har preget de siste årene: Krigen i Ukraina, fremveksten av IS, økt konkurranse med Kina, covid-19-pandemien, og klimaendringer.

«Listen er ikke uttømmende,» sa Stoltenberg, og understreket at den offisielle avskjedsdagen hans er 1. november i år. Da har han vært generalsekretær i NATO i nesten ti år.

I sin tale delte Stoltenberg fem viktige lærepunkter for Natos videre suksess. Først og fremst understreket han at medlemslandene må være villige til å betale prisen for fred. Påpeking av at mange har økt forsvarsbudsjettene betraktelig de siste årene er bra, men han advarte om at dette ikke vil være tilstrekkelig. Stoltenberg oppfordret til å nå over 2 prosent av bruttonasjonalprodukt i forsvar.

Den andre viktige lærdommen var at frihet er viktigere enn fri handel. Han refererte til avhengigheten av russisk gass før den pågående konflikten i Ukraina som et klart eksempel. Stoltenberg advarte om ikke å gjenta samme feil med Kina og påpekte truslene fra økende proteksjonisme.

«Proteksjonisme mellom allierte beskytter ikke vår sikkerhet,» sa Stoltenberg, og argumenterte for at handel mellom NATO-landene styrker både økonomien og alliansen.

Stoltenbergs tredje punkt var at militær styrke er en forutsetning for dialog. Med henvisning til Russland, sa han at et sterkt militært forsvar er nødvendig for å lykkes i forhandlinger. Han poengterte at et robust ukrainsk forsvar er essensielt for å få Vladimir Putin til forhandlingsbordet.

Den fjerde lærdommen gjaldt at militærmakt har sine begrensninger. Han pekte på Afghanistan som eksempel på at militære oppdrag kan bli langvarige uten klare mål. Stoltenberg kritiserte den utdaterte tilnærmingen til Afghanistan-oppdraget, noe som resulterte i en langvarig tilstedeværelse uten ønsket utfall.

Den siste lærepunkten, og ifølge Stoltenberg den viktigste, er at man ikke må ta båndet mellom Europa og Nord-Amerika for gitt. NATO er et resultat av bevisste valg og politiske beslutninger. Han avsluttet talen med en konkluderende bemerkning om at utfordringene fremover kan endre seg, men svaret vil forbli det samme: Den kollektive styrken i NATO gjør oss tryggere.

Stoltenberg uttalte også at han ikke har bestemt seg for fremtiden etter sin tid i NATO. Ifølge kilder fra Politico vil han trolig ta over som leder for Den internasjonale sikkerhetskonferansen i München. "Jeg vil ikke snakke om hva jeg skal gjøre etter NATO så lenge jeg fortsatt er ansatt her," sa han til journalistene. Stoltenberg ser ut til å være fast bestemt på å fullføre sitt oppdrag i NATO før han vurderer hva som kommer etter.