Det er trist, men jeg må innrømme at jubilantene fra min barndom har blitt mer skeptiske. Da Brann scoret på «staddaen» i oppveksten, kunne selv tannpine bli glemt i jubelen. Øyeblikkene der Endre Blindheim, Steinar Aase og de andre heltene fra 1970-tallet dundret ballen i nettet var magiske. Gleden var så intens at selv fremmede mennesker ble omfavnet i en bølge av ekte lykke.

På 1980-tallet, når scoringene kom sjeldnere, ble de enda mer verdifulle. Enten det var Ingvar Dalhaug som scoret på et hodestøt eller Tore Strand som overrasket alle fra midtstopperplass, var jubelen alltid en påminnelse om kjærligheten til laget. 1990-tallet ga oss også fantastiske øyeblikk med spillere som Mons Ivar Mjelde og Per Hilmar Nybø som fikk hele stadion til å kaste seg i ekstase.

Inn på 2000-tallet og Thorstein Helstad, en målscorer utenom det vanlige, visste vi at vi alltid kunne forvente jubel. Det var lettere å glemme nedrykkstrid og skuffelser når heltene våre leverte på banen.

Men nå, i 2023, har mye forandret seg. VAR har derimot snudd opp-ned på opplevelsen av å score mål. Plutselig ble det ikke lenger en garanti for jubel når ballen passerte motstanderens keeper. Nå måtte vi vente, se en dommer trekke en firkant i luften og håpe på at videodommerne i Oslo gjorde jobben sin. Øyeblikkene kom med en nerve som vi aldri har kjent før.

I 2024 hadde jeg lært. Selv når for eksempel Aune «Hulken» Heggebø eller Niklas Castro scoret, holdt jeg igjen jubelen til dommeren hadde bekreftet målet. Gleden var der, men uro og tvil ble en del av festen, og det føltes mer som en plikt enn en glede.

VAR har stjålet noe av det spontane, det menneskelige øyeblikket av å juble. Ja, vi kan se det positive i teknologien, spesielt når det kommer til å avgjøre mål og straffespark, men bør vi måtte vente på den bekreftelsen fra videodommerne før vi kan feire? Det spontane, den rene gleden ved å se mål bli scoret, er blitt overskygget av usikkerhet.

Det er ikke bare jeg som tenker slik. Mange står sammen om å uttrykke frykt for at fotballopplevelsen har blitt tam. Er fotballen nå bare en teknisk øvelse, og har vi mistet den ekte gleden av spillet? Det er behov for flere kameraer for at VAR skal fungere optimalt, men hva med publikums følelser? Det er på høy tid at de tar hensyn til dem også, og ikke lar VAR ta bort gleden ved kampene.

La oss gjenoppleve det spontane, la oss juble med hele hjertet uten frykt for annullering! La oss få tilbake gleden ved å se Brann score!